Julekalenderluke 22
Lucka nummer 22: Hur ser inventeringen i ditt liv ut med balansen mellan familj/kärlek/jobb/vänner/hälsa/självförverkligande?
Ai, men hva svårt?!
Elsker når man kan ha gjenbruk av bilder fra tidenes gøyeste innlegg i LLV
Å bo i Kristiansund med mesteparten av familien på Østlandet gjør jo første delen ganske enkel - familiebiten er underprioritert i hverdagene, og kun holdt varm med telefonsamtaler og noen besøk i ny og ne. På sikt håper jeg at det blir gjort noe med det, men enn så lenge trives vi veldig godt i Kristiansund. Flaks man har lange juleferier til å kose med hele slekta - det blir godt nå kjenner jeg!
Kjærleiksbiten av livet er derimot meget god! Asle og jeg har et enkelt og kjærlighetsfylt samliv - og jeg kunne ikke valgt meg en bedre samboer. For det er tross alt lite som slår å ha noen som alltid er på din side - selv når du er en irrasjonell kødd (og det hender det jo at jeg er).
Jobb har fått ta ganske mye plass i høst, men det har hatt sine naturlige og tålbare forklaringer. Jeg trives fortsatt uendelig godt med varierte arbeidsoppgaver hos aPOINT, så jeg satser på å få lov til å fortsette å vimse med spennende prosjekter her!
Vennebiten blir litt som familiebiten, for selv om jeg har fått et fantastisk nettverk og gode venner her oppe, så er det lite som slår de gode, gamle vennene som kjenner deg litt bedre enn du gjør selv. Jeg gleder meg til å klemme på dere også i jula!
På helsefronten er jeg heldig, og har også i år holdt meg greit på beina. Det har hatt sine utfordringer - særlig når Asle ble kaptein (men det vet jo ikke denne bloggen) og jeg ble sjøsjuk i havnebassenget, men utover det vil jeg si vi klarer oss ganske greit, helsa og jeg.
Självförverkligande måtte jeg google.. og wikipedia sier; Självförverkligande innebär å ena sidan att utveckla sin personlighet så att den överensstämmer med idealjaget, och å andra att lyckas skaffa sig ett yttre jag (inbegripet det sociala eller ekonomiska livet) som överensstämmer med överjagets värderingar. Jeg veit ikke med dere, men det der skjønte ikke en gang denne skapsvensken noe som helst av.. Så vi driter i dette punktet og oppsummerer i stedet.
Jeg tror balansen er så god som den kan være når man insisterer på å bo alt for mange hundre kilometer unna de aller viktigste personene i livet sitt (ok, med unntak av Asle - han er ganske viktig han også). Fine, nye venner, artige aktiviteter og en bra jobb kan veie opp for mye når hverdagene ruller, og når feriene kommer er det heldigvis veldig kort vei hjem til alle jeg savner!
-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --
