Julekalenderluke 1

En av mine store guilty pleasures er Blondinbellas blogg, og idag oppdaget jeg at hun hadde kastet seg med på en artig julekalender. Greia er at man skal mimre og kose litt i juleforberedelsene, og det høres jo gøy ut. Om hun kan, så kan vel jeg også, så nå skal jeg se hvor mange luker av Kajsons julkalender jeg klarer å få med meg før det sklir helt ut. Hva tror du? Få vi til to?
Vil du lese mer om Kajsons julkalender kan du gjøre det her.

Luke 1: Vad är din drömbild av julafton i år?

Julaften er en tradisjonell greie hos Ekangers - og det er jo så koselig! Vi har alltid besøk av farmor, farfar og sjonkel. Besøk ca annenhvert år av  mormor og morfar. Og vi andre møter stort sett opp som vi skal. (Unntaket var to juler på New Zealand for ti og elleve år siden, men vi tar det ikke opp, for Runa blir så mørk i blikket). I år håper jeg at vi kanskje får besøk av tante, onkel og Kristian også - men jeg mistenker at vi får samme svar fra tante som alltid.. Så da sier jeg som jeg alltid sier; Det er jo lov å håpe!

Julaften starter egentlig nesten allerede dagen før synes jeg. Når vi litt slitne etter drekkedagsnatta subber rundt i joggebukse hele formiddagen og pynter både hus og tre. Runa har alltid stålkontroll på julepynten og hva som pleier å stå hvor, og jeg klusser til. Litt fordi jeg er ei svime - litt fordi det er så sykt gøy når hun blir så oppgitt. Så er pappa og jeg på gaverunde - og når vi kommer hjem har mamma begynt å steike ribbe.. Resten av kvelden går dermed med til det viktigste av juleforberedelsene; Tigging av ribbesmaksprøver! Foruten ribbesmakinga som særlig pappa og jeg er store på, ser vi Grevinnen og hovmesteren, tar en skål og spiser en bedre ferdigpizzamiddag. Det enkle er ofte det beste!

Så er det leggetid.. eller legge seg på vent til at alle andre har sovna-tid. Det skal tross alt snikes noen julestrømper både ned og opp trappa - og man kan jo ikke akkurat møtes i trappa, for hvem kommer da til å tro på at det er farmors Ulsrudnisse som har vært på ferde? På ettelleranna magisk vis går det opp hvert eneste år, og dermed er illusjonen om nissen oppretthold når man dagen etter våkner til julehefte, juleøl og digg i strømpa som ikke var der når man la seg. Barndomsminner som vokser med en er gull!

Julaften fortsetter slag i slag med tv-titting, julehefter, ribbemasing, ankomst av fine besteforeldre, Donald på TV (både på NRK og SVT - svenskene er tross alt bedre til å ikke endre så mye!) og, ikke minst, klemming på pakkene under treet. Ettersom vi er opplært av farfar i alle kunstens klemmeregler er dette noe som praktiseres i aller høyeste grad fremdeles. Ikke så mye fordi man vil vite hva som er inni pakkene, men fordi det er særs hyggelig å ligge på det nyvaska furugulvet og lukte på juletreet. God stemning!

Etter at mamma, mormor og morfar har vært i kirka, er det endelig tid for høydepunktet. På dette tidspunktet er det kanskje verdt å nevne at joggings er skiftet ut med bunad, for nå begynner stasen. Nå er det nemlig middag! Vi har alltid ribbe, medisterkaker, julepølse og sossisser (som kanskje ikke heter det på ordentlig?), og det blir bedre for hvert år som går. Sjukt! Når jeg var liten så syntes jeg alltid at vi spiste så sjukt lenge, og så var det oppvask og middagshviler og gudene vet hva - men nå syntes jeg nesten at dette er den beste tiden på dagen. Særlig oppvasken de årene vi har både farmor og mormor på besøk - det er lite som slår bestemødre som skravler på kjøkkenet og insisterer på å ta oppvasken, mens jeg til nød får lov til å sette på plass ettersom jeg rekker opp i skapene. Søte bestemødre!

Så er det pakketid - og på tross av at vi bare er voksne, så er det altså et hav uten like. Vi er bortskjemte julegriser alle mann - og det er jo forsåvidt veldig hyggelig, men også litt overveldende. Særlig for pakkeutdelere i bunad. Runa pleier derfor å ta en luftepause i døra, med smilet inn og stjerten ut i kulda.



Når alle er helt i sjokk over hvor mye fint de har fått, begynner mamma å bli bekymra for at vi ikke har spist noe særlig siden vi badet i dessert.. så da er det kaker. Og da tar det ikke lang tid før bunaden må byttes ut i noe som ikke strammer over bringa, for det er faktisk grenser for hvor mange sjakkruter som går inn bak beltet.. Dessuten er det helt innafor å avslutte julekvelden på sofaen - akkurat sånn som den startet!

Og hoi, nå gleder jeg meg til jul!

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

5 kommentarer

Victoria Larsen

01.12.2016 kl.23:46

Håper du har en fin kveld :-)

Line

04.12.2016 kl.01:02

Victoria Larsen: Takk! Det samme til deg :-)

Ingelin

02.12.2016 kl.13:19

Ååå, nå gleder jeg meg til jul!:)

Line

04.12.2016 kl.01:02

Ingelin: Jeg og!!! :D

Sjonkel

17.01.2017 kl.07:13

:)

Skriv en ny kommentar

Line

Line

31, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits