Finjinter i London

Du kan si hva du vil om Kongsberg Jazzfestival (personlig mener jeg for eksempel en hel del om glass med magneter i bunnen), men at det legges noen gode planer underveis er det ingen tvil om. Under årets jazz la vi en Londontur-plan, og en torsdag i midten av september møttes vi på Gardermoen for planlagt passkontrollkaos, ventepils og stas.

Jeg fulgte selvsagt oppfordringen til Kvernberget Vekst, og startet reisen min på Kvernberget og, ettersom ikke alt var helt timet og tilrettelagt, fortsatte den på gullstua til SAS på utenlands. Denne dagen feiret SAS innbitt sine 70 år, og det var tilnærmet marsipankaketvang i loungen. Slitsomt for oss som foretrekker å feire med sprudlevin ;-)

Mens jeg feiret, var reisefølge del 1 frustrert i nord - for der var det intensivt arbeid med flyforsinkelser. Ingen vet helt hvorfor, så vi mistenker selvsagt ukontrollert transfer med sparkesykkel på hovedflyplassen med tilhørende kneskader og forsinkelser. Og dette barn, er hvorfor man alltid skal ha knebeskytter på når man sparkesykler! For uten knebeskytter kan det få uante konsekvenser for andres Londonturer!

... Ikke det at det fikk det denne gangen.. Og i alle fall helt uten bekreftelse på at sparkesykling var årsak til forsinkelse! For mens frk. Nordland, Troms og Finnmark (må synges for reell effekt!) flakset sørover, ankom resten av reisefølget - og vi fikk kartlagt at, som mye annet her på berget, var krisen i passkontrollen betraktelig overdrevet. Vi hadde derfor god tid til en ventepils før vi dura gjennom passkontrollen på ca fire minutter når nordlendingen ankom. 

Vi fløy, selvsagt vil jo jeg si, SAS over dammen til London, og jeg må jo innrømme at det er vesentlig forskjell på å fly alene slik som jeg pleier å gjøre og det å fly mange sammen. Jeg hadde nemlig glemt hvor bråkete det er å fly - så nå setter jeg ekstra stor pris på hodetelefonene jeg kjøpte i 30 års-gave fra mange fininger i fjor. Også skjønner jeg jo hvorfor folk flest blir så sinte av å fly. Kunne vi vurdert litt mer isolasjon, SAS? Uansett, støy eller ikke - det er jo betraktelig hyggeligere å fly sammen hele gjengen, og etter litt bagasjekaos i kjent stil var vi på vei mot London sentrum.

Denne gangen prioriterte vi å bo i gangavstand til det meste, og bosatte oss på Mermaid Hotel i ei bakgate til Oxford Street. Det var egentlig helt perfekt - stort familierom med kjøkkenkrok (les: Kjøleskap), separat dusj og do så man kan ha litt fortgang i fire jenter som skal årne seg, og veldig enkel frokost inkludert. Vi trang ikke mer enn det.

Første kvelden returnerte vi til burgersjappa jeg fant sammen med Fab4 da vi var i London i januar, og kosa oss verre med junk og øl. Nam! Deretter ble det innkjøp av diverse nødvendigheter - som tannbørste, vann, skittles og øl, og automatisk helsesjekk på Runa (bestått med glans!) før vi roa ned med skavlings på rommet.



Hvis noen lurer på hva i all verden Runa og jeg driver med, så kan jeg opplyse om at det bare er noen naprapatiske kjeveøvelser som læres bort..

Fredag var den store rusledagen! Såpass rusledag at telefonen min påstår at det er rekord med nesten 39 000 skritt. Og det skal man jo ikke stikke under en stol! Den startet dog ikke så brutalt som det høres ut som - den startet nemlig med shopping! Vi bodde jo et Line-steinkast i fra Oxford Street, og ikke bare fra Oxford Street - men fra House of Fraser! Det er min absolutte favoritt department store (hva heter det på norsk egentlig??), og jeg fikk både koffert og kjole og bluse. Happy days! Ellers tror jeg Guro, som var på ny-jobb-klær-jakt, var mest fornøyd med utbyttet; hun fant nemlig dressbukse på Next som minna om pysj. Digg!

Etter litt shopping, hadde vi et kjempemål for dagen; Natural History Museum! Dette har vært planen til Runa og meg siden sånn ca 2012, og når Silje og Guro ikke var vriene å lokke med ut på prektige stier, var planen for ettermiddagen lagt. For å kvitte ut litt potensiell ADHD før vi skulle oppføre oss, fant vi dog ut at vi skulle gå. Og det var fint. Det leda nemlig til herlige øyeblikk som "Hva i all verden er det digre bygget der??" Var visst bare Buckingham Palace..


Note: Dette er IKKE Buckingham Palace!


Tradisjonell publunsj - med tradisjonell lunsjøl!

Uansett - etter litt rusling, litt omvei og litt tradisjonell lunsj på pub, fant vi frem til NHM, lærte at det var lurt å gå inn sideinngangen og kosa oss verre med jordskjelv, vulkaner, dinosaurer, øyets oppfattelser og andre rare kroppslige funksjoner. Og kake. Alltid kake!



Etter mange timer med kos, ruslet vi hjem gjennom Hyde Park. Først rundt en svane med politieskorte og deretter i full ekorntellemodus. Yrende liv!

Denne kvelden hadde vi middagsavtale med Astrid og Benedict - et vennepar av Guro fra studietiden. De jobber i London som profesjonelle verdensreddere (sånn ca) og tok oss med ut for å spise etiopisk mat på Kings Cross. Veldig stas, for det hadde vi jo aldri kommet på å gjøre selv - og det var veldig, veldig godt! Også var det jo ekstra artig, for oss som er nerder, at de hadde afrikansk øl!


Det ble også tid til å se litt på Harry Potter-galskapen på Kings Cross. Vi droppet å køe i en times tid for å ta bilde dog..

Lørdagen var avsatt til veldig turist i London-vennlige aktiviteter; shopping, drikking og musikal! Vi startet dagen med å vimse ned til Leicester square etter billetter, og endte, etter litt køing, opp med fire billetter til Charlie and the Chocolate Factory. Knall! Dette feiret vi selvsagt med et besøk i M&M-butikken.


Deretter gikk dagen slag i slag fra prøverom til bar til nytt prøverom til lunsj til opptellinger til salg til generelt kaos. Stor stas - og litt slitsomt! Vi hadde heldigvis tid til å hente oss inn med noen skittles på rommet før middag!




Vi tok middagen nede i Covent Garden for praktisk nærhet til teateret. Digg italiensk pasta og pizza - man kan jo ikke gå feil med det! Så leita vi litt etter teatersnop, hjalp noen medpublikummere med et bilde (eller søtten) og klatra opp på galleriet for show. Og det var så bra! Skal du til London og vil på musikal så må du definitivt sette Charlie and the Chocolate Factory på lista di!

Etter endt musikal ruslet vi hjemover, og tok en drink på den baren i London som må ha aller dårligst service. Var like før vi måtte bryte alle prinsipper og gå fra regninga, for det var jo ikke mulig å få gjort opp.. Fysj! Heldigvis bedret oppgittheten seg betraktelig når Guro traff disse sjarmørene;



Søndagen avsluttet vi Londonoppholdet med en bedre frokost, før vi delte oss i to. Silje og Guro, som bare skulle til Oslo, hadde gått for den billige løsningen, og skulle fly Norwegian fra Gatwick, mens Runa og jeg hadde gått for den behagelige løsningen og fløy SAS (of course) fra Heathrow. Ettersom vi plutselig bare var to, ga det oss også muligheten til å nyte livet på flyplassen, så vi sjekket inn på Lufthansas Senator lounge og kosa oss verre med både gratis mat, gratis drikke og digge liggestoler. Når Norwegian i tillegg slo til med sine sedvanlige forsinkelser, så var det vel ikke helt fritt for at vi tok en liten skål..

MEN man kan jo ikke bare hvile på laubærene, så noen timer senere var vi tilbake på deilige Gardermoen. Klemte litt på de som hadde forsinket seg til det ekstreme, og satte nesa mot hver vår kant av landet igjen. Takk for turen, jenter! Jeg håper dette blir en årlig happening!

3 kommentarer

Victoria Larsen

25.11.2016 kl.13:07

Så heldige! Kos dere masse :-D

Silje

28.11.2016 kl.19:24

Tusen takk for turen! Jeg kosa meg maks, og blir definitivt med på tur igjen🛩

Line

01.12.2016 kl.23:37

Silje: Hurra! Jeg gleder meg allerede! :D

Skriv en ny kommentar

Line

Line

31, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits