Europaturné del 8: Kroatia

Og dermed var vi kommet til feriens aller siste post.. Mirakuløst nok er vi relativt nøyaktig bare en måned bak skjema, og vi vet alle at i LLV er ikke det spesielt stor forsinkelse. En dag skal jeg bli fotballfrue altså - jeg lover! (OK, nå ljuger jeg.. men en gang skal jeg bli generelt mer i rute.. kanskje..) Uansett..

Vi hoppet av bussen etter en litt for lang busstur preget av slamrende dodører, en litt lei Asle med hodetelefoner og en litt gira Line som gjerne ville ha kreds for McGyver-stuntet som hindret slamringa i mange mil (før idiotiske medpassasjerer bestemte seg for å begynne å bruke toalettet). Bussen var litt forsinka etter alt styret med de som skulle til Ljubliana, men som hadde hoppet på bussen vår, så klokka var rett over ni da vi fikk sekkene på ryggen, fikk lokalisert hotellet og begynte å gå. Vi hadde leid et rom i et leilighetshotell litt utenfor byen, og etter ca ti minutter var vi sjekket inn og hadde fått drøssevis av verten vår; Sasha. Vi var forøvrig veldig fasinert over at han het Sasha, for leilighetshotellet het "Apartments and Rooms, Erik", så vi ventet oss en Erik. Tydeligvis ikke sånn det fungerer. Oh well.

Selv om det absolutt var kveld, så kan man jo ikke akkurat gå å legge seg i halv ti-tida i en helt ny by og, viktigere, et helt nytt land. Vi snudde derfor på flisa og la i vei mot sentrum av den lille, fine byen Rovinj på Istra-halvøya i Kroatia. Vi slo oss ned på en piratpreget restaurant (komplett med sand, smykker og pistoler i sånne glassluker i gulvet), og investerte i husets rødvin, litt ost og skinke, og kanskje verdens beste bruchetta. Etter at blodsukkeret var stabilisert, ruslet vi en tur i sentrum. Se for deg en skikkelig sjarmerende gammel by med brostein som er så nedslitt at den er som baderomsfliser og bygninger som skriker historie. Herlig!

Vi ruslet dog ikke så langt, for plutselig hørte vi masse lyd.. og hva fant vi?


Utendørskonsert! Med et knallbra lokalt coverband! Og mikrobryggeriøl fra Kroatia! It was indeed a happy night!

Etter å ha kosa oss med både musikk og heftig dansing på sidelinja fra lykkelige turister (samt litt snikklapping av verdens søteste valp), ruslet vi langs havna hvor Asle drømte om en liten fiskebåt i Kristiansund.


Vi hadde en lat morgen - det var jo tross alt lørdag, før vi heiv oss på syklene vi fikk låne av Sasha og la i vei mot stranda. Men først; Pizza og utsikt!



Sasha ga oss streng beskjed om å ikke, under noen omstendighet, slå oss ned på bystranda nedenfor de store hotellene. Så da gjorde vi jo ikke det. Vi syklet derfor inn i naturparken bortenfor, og slo oss ned på noen solsenger som vi fant her. Skjønt, vi lå jo like mye her;

Herrigud så deilig! Vannet var mer salt enn hjemme - noe som jo er veldig praktisk for oss som liker å flyte og nyte! (Ja, jeg snakker selvsagt om meg selv.. Asle dreiv stadig vekk å svømte laaangt utover mens jeg kjefta og mente at han kunne svømme langs land så det var mindre jobb å redde ham om han plutselig skulle komme i trøbbel. Men neida.. Han gjorde heldigvis ingen drukningsforsøk, så det gikk bra..)


Etter en lang og deilig dag på stranda, og en tur hjemom for en dusj og et skifte, var det på tide å spise litt. På vei mot byen gikk vi omveien for å få med oss solnedgangen langs havna også. Pretty!


Dagens middag ble en virkelig høydare - særlig når Asle var ferdig med sin sprinttrening (i det vi satte oss ned kom vi på at vi skulle ta ut penger, og min fine gentleman årna opp) og vi fortjente litt vin! Vi spiste på verdens minste og søteste restaurant, og maten var så sjukt god! Reiser dere til Rovinj noen gang så anbefales Driocastel på det aller, aller varmeste! Sjukt mør biff! Og rips vedsiden av - hvorfor har ingen tenkt på det før? (Mamma; Nå angrer jeg på at jeg ikke tok med meg rips.. tror jeg må ut å jakte på nordmørsk rips!)


Etter deilig mat, ruslet vi i en nå nattemørk Rovinj. Vi gikk litt på måfå i de trange gatene, og plutselig kom vi til en liten plass hvor en av barene viste musikkvideoer ute på naboveggen. Artig! Vi lot oss selvsagt overbevise om at dette var en god nok grunn til å ta en night cap. Jeg mener - hvor ofte ser du ABBA på husveggen?




Søndag våknet vi til litt gråere vær. Jaja.. Samme det! Vi hadde nå både bøker å lese og bytraskeleie-føtter å pleie. Vi satte derfor kursen mot naturparken igjen, og bestemte oss for å sykle rundt neset for å se om det var bedre vær på andre siden. Det var det egentlig ikke, men det var veldig, veldig fint der! Flott havutsikt, herlige klipper, masse runde småstein som er gode å ta på og gode å stå på.. Vi fant oss noen fine hyller og satte rett og slett opp camp.


Da magene rumlet etter lunsj, spiste vi på en liten restaurant som opererte ene og alene med uteservering ute i parken. Her fikk vi dog streng beskjed om at de ventet regn, så hvis vi ville spise var det på eget ansvar. Vi pleier jo å spise på eget ansvar hver dag vi, og det ble ikke regn, så det ble heldigvis ikke så kritisk som det så ut en stund...

Med faren for regn hengende over oss, tok vi dog syklene fatt og returnerte til gårsdagens camp, hvor vi bada og kosa oss frem til det, ja nettopp, begynte å småregne. Vi ventet det ut under noen trær en stund, og når det roet seg syklet vi hjem, pakket om og reiste ut for å gjøre det aller mest spennende man kan gjøre på ferie; Besøke et vaskeri! Det ble ikke tatt noen bilder inne på vaskeriet - det var tross alt masse folk der som bruker disse maskinene i sin hverdag. Det ble ikke tatt noen bilder da vi var på Lidl-sigtseeing heller - enda jeg fikk sånne karameller som jeg ikke egentlig tåler, men allikevel elsker! Det vi derimot tok bilde av var reklameskiltet for tidenes barnebutikk;

BIMBO! Hahaha!

Jaja, vi fikk rene klær, de ble hengt opp når vi kom hjem og så dro vi ut for å spise, men det var det ingen som tok seg bryet med å dokumentere, så dere får tro meg når jeg sier at vi spiste middag i en restaurant som hadde dekket hele bakrommet sitt med akvarium! Og at vi siden tok noen øl på en bar som var full av svensker og hadde dekorert uteområdet sitt med bjørk i sinkbøtter. Og at vi fikk verdens sterkeste mojitos nede ved havna hvor vi vekslet mellom å nyte livemusikken og smile i skjegget av verdens mest åpenbare charterbestemor. Se for deg sånn røyker rumpemunn, hud erstattet med lær i orangefarge og, selvsagt, leopardmønster. Deilig! Asle gleder seg allerede til jeg skal bli sånn!


Det var ikke strålende solskinn da vi våknet mandagsmorran heller, men ettersom dette var siste dag i Rovinj var vi ikke villige til å la været ødelegge en siste klippemulighet. Vi pakket derfor med oss nyvaskede håndklær og badetøy, og returnerte til klippene på utsiden av parken. Ikke verdens dummeste valg, for det tok ikke lang tid før sola stekte og strålte over oss. Herlig!



Vi følte vi fikk utnyttet den siste soldagen i Rovinj godt, med opphold fra sola kun mens vi lunsjet samme sted som dagen før. Og selvsagt; mens vi var under vann. Eller vi - dette gjalt jo selvsagt bare Asle. Jeg fløyt jo selvsagt som en dupp også denne dagen - men fikk mye kred for å svømme nesten unødvendig langt ut.

Når soldagen nærmet seg over, var det på tide å komme seg hjem og ut til middag. Litt tid til å skremme pappa med følgende bilde måtte vi dog ta oss;

Verdens største busk med rosmarin! (Pappa er allergisk hvis dere ikke skjønner hvorfor dette er skummelt.) Han likte alle druerankene og de megastore tomatene de også dyrket i hagen da.

På vei mot sentrum denne kvelden vurderte vi begge om vi skulle gjennomføre et karrierebytte og gå over til biologi. Vi støtte nemlig på maurenes E6 - og blei så fasinert over hvordan så små skapninger kan påvirke miljøet rundt seg i så stor grad. Det er neimen ikke rart verden går til helvete som resultat av våre handlinger (sa hun som liker å fly.. humm..).

Når vi endelig fikk løsrevet oss fra maurene, ble det pizza i verdens bratteste gate. Det var her jeg ble overbevist om at Kaibakken-prosjektet kommer til å gå bra, for denne gata var mye brattere.

t v

Etter middag nøt vi solnedgangen og noen drinker nede ved havet. Vi fikk tildelt puter og satt bare i noen steintrapper. Kjempekoselig! Fikk også med oss ankomsten til kveldens boozecruise. O'ah hela natten!





Og så var tiden i Rovinj over. Til tross for at vi ble helt overveldet over hvor mye nordmenn som var der (var mulig å velge flere charterturer hit viste det seg da vi måtte google for å få svaret på hvor dem kom fra alle mann), var det en fantastisk herlig liten by som i alle fall jeg gjerne reiser tilbake til. Akkurat passe stor - helt perfekte latmannsmuligheter! Faktisk angret vi nesten på at vi ikke skulle bli i Rovinj siste natta - men ettersom flyet skulle gå tidlig neste morgen, var vi enige om at det var fornuftig å forflytte oss til den byen på turen som hadde det mest sjarmerende navnet; Pula!

Vi hoppet på bussen hit, og fant etter litt navigering nattas hotell. Her var de ikke klare for innsjekk i ellevetida, så vi parkerte bagasjen, tok med oss badetøy og ruslet for å kikke litt på byen. Og byen i seg var veldig, veldig fin. Den huser blant annet den best bevarte av alle romerikes amfiteater - og dermed var lykken over å finne et Colosseum midt i et veikryss igjen stor. (Flashback til Roma 2010)

Det var relativt hett i Pula denne dagen (ca 34 varmegrader.. puh!), så vi tok oss en solkremsmørerunde i skyggen og konkluderte med at det var på tide med lunsj. Dette fant vi i starten på gamlebyen, så etter å ha spist litt, observert lokale matskikker (pomfrites og sardiner..uæh!) og drukket restauranten omtrent tom for vann og iste, var vi klare for en ny runde i solen. Og også her var gamlebyen svært sjarmerende, med trange gater, gamle bygninger og, hist og pist, noen rester fra den romerske storhetstiden. Spennende!


I løpet av denne rusleturen klarte jeg faktisk også å lokalisere ei postkasse. Dette hadde jeg vært hele Rovinj rundt etter tidligere, og hadde nesten konkludert med at postvesenet måtte være nedlagt, men det løste seg til slutt på postleggersida. Og nå som i alle fall Live har mottatt postkort så kan vi vel konkludere med at det fungerte også?

Det var som sagt HETT i Pula denne dagen, og det blir jo ikke mindre varmt i solfylte, brosteinslagte, trange gater. Etter en stund konkluderte vi derfor med at det var på tide å bade. Først vurderte vi hoppe på-bussen som rundet forbi det området vi var blitt anbefalt på hotellet i tanken om at da kunne vi lære litt i samme slengen - men da vi ventet på denne kom det en lokalbuss hvis endestasjon var nettopp vår utpekte destinasjon. Og dermed sparte vi ca 200 kr den dagen.

Vi var ikke akkurat de eneste som hadde tenkt på bading denne dagen, og stedet vi hadde fått utpekt var mildt preget av enorme hoteller, men vi tok på langbeina og fant, etter et litt mislykket stopp, et veldig trivelig område like nedenfor et hostell. Her var det tilrettelagt for bading (var ikke så lett å komme seg ned fra klippene alle steder - og i alle fall ikke opp igjen, men her hadde dem montert badestiger og laget gangveier som sarte turister kunne gå på. Også hadde dem bar. Ikke helt feil det heller!

Vi ble på stranda til dagen var over, og tok så lokalbussen tilbake til sentrum, fikk sjekket inn på verdens varmeste hotell og gikk ut for å spise. Lissom-Colosseum i skumringen var heller ikke helt feil!

Siste natta i Kroatia var skikkelig ræva. Hotellet hadde ikke klimaanlegg, det var 32 grader ute, vinduet var mot en lukket, asfaltert bakgård som hadde lagret nok solenergi til å varme byen vinteren igjennom og den lille vifta vi hadde klarte ikke kjøle nok til å gjøre det behagelig.. Skal dere til Pula så foreslår jeg at dere bor et annet sted enn Guest House Hotel Riviera!

Oh well, fordelen med å ha en dårlig natt er at det ikke blir noen sure miner av å stå opp tidlig. Og oss i mellom så er jo ikke det en selvfølge når yours truely er involvert. Vi spratt derfor opp når klokka endelig ringte, pakket sekkene for en siste gang og rakk å hive i oss hvert vårt rundstykke fra frokosten før taxien til flyplassen kom. Vi hadde fått klar beskjed om at vi måtte ha halvannen time på flyplassen da det tross alt var turistrush om dagen. Dette behovet var definitivt ikke til stede, for flyplassen i Pula er egentlig bare Kvernberget med litt større areal. Vi var ferdig innsjekka og gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll på ca ti minutter. Og dermed begynte dagens hovedaktivitet; Venting!

Det er jo ikke noen grunn til å utbrodere i det lange og det breie om dette, så kort oppsummert:

  • På Pula flyplass får man ikke lov til å være i nærheten når det boardes. Avgangshallen må derfor ryddes for turister hver gang et fly skal gå. Vi vet ikke helt hvorfor. Muligens fordi de har problemer med turister som ikke veit hvor de skal og ansatte som glemmer å sjekke billettene deres?
  • Flyturen mellom Pula og København var akkurat lang nok til å sove litt, lese ut den boka jeg leste for andre gang (gikk tom for lesestoff) og begynne å drømme om at de skulle ha noe mat i SAS loungen i Køben. Den var også så lang at en på raden foran oss klarte å jobbe på seg et slags panikkanfall og måtte få surstoff. Ekkelt!
  • De hadde masse mat i SAS loungen. Den grønne mannen så ikke ut til å ha store problemer med min overdrevne flyaktivitet når den ledet til gratis mat. SAS Gold loungen på Kastrup var forøvrig veldig fin - men ikke så fin at vi var gira på forsinkelser.
  • Fra København fløy vi videre til Torp i et bittelite Widerøe-fly. Sammen med oss på turen var en herlig treåring som syntes flying var noe shit. Hun var ute av setet og ute i midtgangen i det vi begynte å bremse ned på rullebanen med kommentaren; "Jeg er ferdig fly, mamma! Ferdig nå! Ikke fly! Gå av!" Hahaha!
  • På Torp ventet verdens fineste mamma på oss! Med varme hveteboller! Luksus! Og så gikk turen til Ski for Asle og til Kongsberg for oss, hvor grillmat, rips og Livekos ventet. Herlig!

 

Det var skikkelig herlig å feriere med tog - i alle fall når strekningene ikke var så lange, så jeg kjenner at dette gjør jeg gjerne igjen. Særlig når vi kan fly hjem etter togturens endepunkt er nådd! Å feriere med Asle var som alltid ren, skjær glede - så jeg teller allerede ned til neste gang vi skal på langtur. Noe som jo må bli Asia sommeren 2017! Må bare finne ut om det går et tog han kan ta.. ;-)

Takk til dere som slo følge på turen i kommentarfeltet! Nå er det leggetid i Kristiansund! (Ser ikke sånn ut for dere da, jeg tidsinnstiller innlegget til imorra :P)

3 kommentarer

sjonkel

03.09.2016 kl.12:22

Hyggelig!! :)

Mamma

03.09.2016 kl.22:32

Det er rips i fryseren hjemme på Kongsberg 😉. Det har vært fint å følge ferieopplevelsene deres på bloggen 😎.

Pappa

14.09.2016 kl.21:31

Morsom lesing, kanskje la seg inspirere? Og jeg kjenner nesten litt kløe av å se igjen rosmarinbusken 😳

Skriv en ny kommentar

Line

Line

30, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits