Europaturné del 7: Venezia

Neste stopp var et sted uten biler, men med masse båter skrev jeg i forrige innlegg. Ettersom dere visste vi var i Italia regner jeg med at det er akkurat ingen overraskelser over at toget tok oss hit;

Venezia!

Jeg har drømt om å besøke denne rare, søte og kanalbaserte byen så lenge jeg kan huske, og endelig var tiden her! Men først måtte vi lokalisere hotellet...


Også denne gangen hadde vi booket overnatting relativt nær stasjonen, og snart var vi klare for å utforske Venezia!

Ettersom det fortsatt var relativt tidlig, bestemte vi oss for å sette kursen mot Piazza San Marco før turistkaoset gikk helt i taket. Kanskje.. Det var en bit å rusle på kryss og tvers av kanalene nedover, men det er jo ikke akkurat et tap når det er så vakkert som dette;

Vi var definitivt ikke de eneste som hadde tenkt tanken om Piazza San Marco. Herreminhatt sier jeg bare! (Greit inspirert av VG og OL der ja.) Det var folk overalt - og ettersom vi ikke er spesielt religiøse av oss, droppet vi Markuskirken. Køen var tross alt lengre enn 17. mai-toget i Oslo. MEN det var fint å rusle rundt på plassen, kikke på gamle, vakre bygninger og rare folk. Happy days!

 

Etter å ha studert ulik køkulturer smelte sammen i en enorm turistsaueflokk, vimset vi videre med mat som hovedmålet. Dette fant vi ved en søt liten kanal hvor bordene stod plassert tett i tett langs kanalkanten under små parasoller. Når de i tillegg serverte Lines store craving for dagen; lasagne, og den stadige cravingen; øl, var vi ikke vanskelige å overtale til at dette måtte være et bra sted å spise.

Etter litt mat la vi i vei igjen, dette etter prinsippet; La oss gå oss bort! Alle som mener noe om Venezia mener at man bør gå seg bort i alle de små gatene.. and so we did! Vi opererte etter prinsippet; Det er alltid lov å gå rett frem, hver får tre valg a høyre/venstre før neste mann styrer. Det tok ikke så veldig lang tid før vi ikke hadde peiling på hvor vi var - for å si det mildt, men hvem trenger lokasjonskjennskap så lenge det er fine kanaler, rare gonodoler, søte broer og trange gater i umiddelbar nærhet.



De av dere som har vært på tur med meg i varmere strøk tidligere er kjent med mine opphovningsutfordringer.. Asle var litt skeptisk når jeg gikk på tur sånn som dette og han gikk bak.. "Det ser jo ut som om jeg holder deg som gissel - og at jeg har våpen!" Men må man slanke fingra, så må man slanke fingra..



Det var med andre ord tid for en pause - og en kald dusj - før middag! Vi leste oss inn på kartet mens vi tok en kafé-pause, og oppdaget at vi ikke var så langt hjemmefra. Det var tydeligvis ikke noe i veien med den underbeviste retningsstyringen vår. Så da kjøpte vi vann, og ruslet  hjem til hotellet for en pause.

Middag tok vi like i nærheten av hotellet på Osteria Ae Cravat. Cravat betyr slips på italiensk, og hva hadde de dekorert hele taket med? Jo, slips! Min humor! Vi bestilte deilig lammekjøtt med rosmarin etter å ha studert middagen til dama på nabobordet som luktet så infernalsk godt. Meget godt valg! Så sjukt godt! Og husets rødvin i Italia er virkelig en høydare!

Etter middag ruslet vi mot havet, vimset oss vekk i kanalkaoset og avsluttet kvelden med å drikke vin på en koselig liten bar hvor en diger schæfer tok ansvar for sikkerheten ved å legge seg midt i døra og kreve at alle som skulle inn eller ut klappet den bak øret. Fornuftig type!

 

Dagen etter nøt vi en uavansert frokost på hotellet, sjekket ut, kvittet ut all bagasjen på stasjonen (hvor de hadde verdens minst effektive oppbevaringssystem - altså et manuelt, ikke skap.. Tar lenger tid, koster mer, koster per enhet, tar ikke ansvar for verdisaker.. Skjerpings ønskes!) og la i vei for å kikke litt mer.

Etter å ha besøkt Venezias eneste park, spist verdens beste is, skrevet x-antall postkort og spist vår siste italienske pizza, var det på tide å komme seg på toget igjen.

Det var faktisk turens aller siste togtur som stod for tur, og det viste seg å bli den varmeste togturen av dem alle. Vi har nå lært at 34 varmegrader og italienske regionale-tog er en meget dårlig kombinasjon ettersom de ikke har aircon. Oh well.. Man blir slank av å svette litt, gjør man ikke?

Toget tok oss fra Venezia til Triest. Triest er en havneby som ligger i det nordøstre hjørnet av Italia, helt på grensen til Slovenia. Ikke at vi fikk tid til å henge så mye her - etter å ha knota litt på retning, fant vi bussterminalen, investerte i mer vann og iste og begynte ventingen på bussen mot Kroatia. Den var selvsagt forsinket, men snart var den på plass og vi fikk, takket være strålende teamwork, meget gode plasser.

Etter mye kløning med folk som var på feil buss (og som oppdaget dette på vei ut av byen), var vi endelig på vei - og før vi visste ordet av det hadde vi krysset Slovenia og stod på grensa til Kroatia. Her kom grensekontrolløren ombord i bussen og vi fikk bekreftet at det er digg å være nordmann. Det holdt nemlig å se forsiden av passene våre samt at bildet matchet med ansiktet, så var han ferdig med oss. De fleste andre fikk sitt pass samlet inn og kidnappet.. Var mange som så litt bekymret ut i de minuttene der - særlig ettersom de kjørte først og delte ut passene etterpå.


TransportLine koser seg på tog og buss..

Litt forsinket, og litt lei av å kjøre buss, kom vi frem til vårt planlagte stoppested.. Men det blir neste (og siste! innlegg fra Europaturnéen!)

2 kommentarer

Silje

22.08.2016 kl.21:01

Gleder meg til siste del av reisen deres! Og nå nærmer det seg jammen meg Londontur på oss😀 Gjett om jeg gleder meg?

Line

23.08.2016 kl.08:33

Silje: Nå nærmer det seg med stormskritt! Jeg håper for din del at du gleder deg masse, for jeg har store planer om å være overdrevent entusiastisk hele turen! :D

Skriv en ny kommentar

Line

Line

30, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits