Ferie i tre deler: Perpignan

Les de to andre delene her: Paris / / Barcelona
Hvis vi noensinne skal komme i mål, er det kanskje best å bare fortsette der vi slapp?

Søndag morgen hoppet vi altså på toget fra Paris til Barcelona. Selv om Barcelona på alle måter var målet, var det ikke dit vi skulle først. For det er tross alt viktig å ta seg et eventyr av og til - og derfor hadde vi, etter litt vimsing på kart og togruter, bestemt oss for å ta to netter på veien i det jeg omtalte som «en liten fransk landsby på grensa mot Spania», altså Perpignan. Det viste seg, da vi ankom Gare de Perpignan, etter litt søvn, lesing, mat og landskapsbeundring på toget, at «liten» og «landsby» kanskje ikke var heeelt treffende. Byen har faktisk godt over 100 000 innbyggere... og kommunen godt over 200 000...så ja..

Vi hadde nå uansett bestilt oss hotell med basseng slik at sola kunne utnyttes litt.. Men den første kvelden var det ikke så mye sol til å begynne med. Vi fikk oss derfor en taxi inn til byen fra hotellet (som lå 20-30 min rusletur fra sentrum), og fant oss en restaurant midt på torget. De hadde god mat de! Skikkelig grillspyd med masse godt tilbehør. Needless to say, vi kosa vårs! Vi tok en drink etter maten for å bygge opp styrke til å gå hjem til hotellet, og ruslet litt på måfå i sentrum først for å gire oss opp til dagen etter. Det var, som bildene viser, ikke akkurat perfekt fotolys for dårlige mobilkameraer, men det var en fin by og en fin rusletur hjem.




Ettersom mandagen ikke akkurat var en blåmandag, startet vi dagen på bassenget med sol, bok og bad. Og ettersom hotellets øvrige gjester i stor grad var i den andre enden av livet enn oss, fikk vi bassenget nærmest for oss selv. Helt ålreit!



Da det ble på tide med litt mat, ruslet vi inn til sentrum. Her hadde vi sett oss ut en burgerbar, men de var siestaklare. Det årna seg heldigvis greit allikevel, og snart var Asle blidere enn sola. Ferielivet ass!



Etter lunsj ruslet vi langs kanalen, mens jeg frustrerte over at det ikke var lov å gå nede på gresset. Burde ikke grønne lunger være ruslbare? Eller enda bedre; tilgjengelig for å slenge seg ned på med ei bok, ei flaske vin og en medbrakt mann? Noen må innføre skjerpings!



Ettersom vi allerede i Paris satte standarden for religion, besøkte vi selvsagt også katedralen i Perpignan. Denne lå på et koselig, lite torg i gamlebyen, og hadde en voldsom stemning. Mye på grunn av organisten som spilte rolige toner kontinuerlig. Koselig!



For å ta sightseeingen til nye høyder, hoppet vi på et lite turisttog som vimset rundt i Perpignan. Vi satte oss selvsagt bakerst, og brukte en hel del av turen på å fjase og bråke, for det var så mye fengende, patrotisk musikk som man ikke kunne la være å bli i overkant fnisete av. Hjalp kanskje heller ikke at vi hadde tatt en "vente på toget"-øl eller to i forkant.



Denne kvelden skeia vi ut med and til middag. Det var helt innafor!


Tirsdagen hadde vi to viktige planer; Vi skulle videre til Barcelona på kvelden for å feire Kjersti og Stian, og før det skulle vi på vinsmaking. Dette var vel hovedsaken til at stoppet på veien ble Perpignan - Vinotour hadde fått fantastisk kritikk på Tripadvisor, så vi booket og begynte å glede oss. Og det var så bra!

Vi ble hentet på hotellet av Clemence som var vår private guide i de tre timene omtrent som turen varte. Turen gikk i vingårdene i Banyuls, og på veien dit fikk vi se mange idylliske plasser langs havet. Åh, vi må tilbake hit!



Etter å ha humpa og skumpa oppover "veiene" inne blant vinrankene, ruslet vi en times tur mellom rankene mens Clemence pekte, fortalte og forklarte. Utrolig fasinerende - og fortsatt rart at noe kan vokse i den steinhaugen der! Vi lærte i alle fall masse, men jeg tror ikke jeg hadde bestått noen vineksamen idag.. Må nok rett og slett tilbake!



Etter rusleturen her oppe, gikk turen ned igjen. Jeg er fortsatt imponert over den kjøringa, for vi vet alle at om jeg hadde vært sjåfør hadde vi stått oppi der fremdeles..Turen gikk nå ned til Banyuls l'Etoile, som er det samvirket som produserer all vinen i Banyuls. Her fikk vi omvisning av eieren, og fikk smake på ulik vin - blant annet en som var 25 år. Åh, så mye godt! Vi kjøpte med oss noen flasker hjem, men neimen om jeg kan skjønne hvor de har blitt av.. Asle?




Vel tilbake i Perpignan spiste vi lunsj på den nå åpne burgerbaren. Absolutt verdt å vente på!



Deretter besøkte vi Castilliet - byborgen som tidligere var fotografert fra alle mulige kanter. Nå fikk vi innsiden og "oppsiden" også!






Siste rest av dagen gikk med til litt vin, litt postkortskriving samt jakten på mat, kofferter og postkasse. Og så var oppholdet i Perpignan over, og Barcelona stod for tur. Men det blir minst et annet innlegg.


Dette innleggets avslutningsquiz; Hvem var mest gira på å reise til Barcelona, og hvorfor?

2 kommentarer

Pappa

02.09.2015 kl.18:43

Jeg er førstemann til å svare på quizen! Asle er mest gira, men han vil bare ikke vise det. Han ser fram til å få en eller flere støttekontakter til å ta seg av deg! Eller 😀

Line

08.09.2015 kl.21:18

Pappa: Hahaha! Ja, det er faktisk ikke helt umulig.. Han er nok potensielt bare for sliten til å vise hvor mye han gleder seg ;-)

Skriv en ny kommentar

Line

Line

29, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits