Den evinnelige redselen

Forsvinningen og, dessverre viste det seg, drapet i lesund, preger hele samfunnet vrt i disse dager. Ei ung, sprek jente tar seg en joggetur - og tilbake finnes bare tre ting: Sorg, uvisshet og redsel. Den evinnelige redselen som vi jenter begynner bli s alt for vant til bre p.

"En skal vre glad for at en ikke forstr hva som gr gjennom hodene til de som kan gjre slike ting", hrer man alltid. Og jo, en skal vre glad for akkurat det. Men samtidig er det akkurat dt som gjr alt s skummelt - for alt er s uvisst. I de politisk ukorrekte tirene vi har bak oss, sa alltid (mann)folk: "Nr du kler deg som ei hore, s fr du ta straffa for det nr den kommer." Det var en brist i den logikken allerede da - og n er den s langt utp viddene at den ikke en gang er synlig fra virkelighetens ststed. For n er det virkelig ingenting som er trygt lenger.

Anja Wely Aarseth tok seg en joggetur en tidlig onsdagskveld - og det ble hennes dd. Ei jente p Kongsberg gikk seg en tur i en av byens mer populre turomrder midt p dagen - og hun ble overfalt og voldtatt. Sigrid Giskegjerdet Schjetne skulle bare hjem fra ei venninne - og dukket opp mange uker senere, drept og dumpet i en skrning.

Lista er s uendelig lang, og den blir bare lenger og lenger for hver uke som gr. Norge er ikke lenger det trygge og naive lille landet vi alle elsket le av - Norge har blitt til det stedet i verden hvor jeg er mest redd. For nr disse jentene tas s brutalt helt uprovosert - hvorfor skal ikke jeg, eller noen av de jeg er s uendelig glade i, rammes? Nr skal vr boble briste?


Bildene er hentet fra we heart it

Jeg vet at man ikke skal tenke snn. At man kan bli gren av mindre. Men det er s vanskelig la vre. Det er s utrolig lett la seg skremme. Det er s ufattelig at samfunnet vrt forfaller p denne mten!

I utgangspunktet kan man ikke gjre annet enn ta sine forhndsregler, passe p seg selv og hverandre, og krysse fingrene for at flaksen varer noen dager til. Og samtidig s blir jo det akkurat det samme som akseptere. Som godta at en dag kommer ogs jeg til bli overfalt og i verste fall drept. Og skal jeg vre helt rlig, s anser jeg ikke det som et alternativ. Jeg vil at vi skal ha mulighetene til fle oss trygge igjen. Til trene, g p tur eller bare rangle hjem fra byen uten frykt for livene vre. Og det m jo vre mulig gjre noe for trygge landet vrt igjen.

For yeblikket er det valgkamp, og dermed klin umulig f noen innenfor politikken til en gang tenke p tenke lenger fremover enn til 9.september. Men om en ukes tid, nr alle stemmene er levert inn og vi alle er s LEI at vi egentlig ikke bryr oss om hvem som vinner, da hper jeg at partilederne kan begrave stridsksene sine, ta hverandre i hendene, oppfre seg som folk og forske finne en vei ut av den tka vi befinner oss i n. Sammen.

Det ville vrt s godt slippe vre redd p vei hjem igjen!

Stikkord:

4 kommentarer

benediktenp

02.09.2013 kl.22:25

veldig bra skrevet! st p :)

02.09.2013 kl.22:31

Kjempe bra skrevet! :)

Hadde vrt koselig om du tok en tur innom min! Ha fin kveld ♡

03.09.2013 kl.16:57

Veldig bra skrevet! Men man kan ikke g rundt og hele tiden vre redd for at man skal bli overfalt og drept. Mest sannsynlig blir vi ikke det, s da gr hver dag bort i undvendige bekymringer!

Line

03.09.2013 kl.19:04

Anonym: Nei, man kan jo ikke det... men det begynner bli helt umulig la vre tenke p for meg.. Slitsomt!

Skriv en ny kommentar

Line

Line

29, Kongsberg

Blakk globetrotter med seris reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. nsker du kontakte meg, kan du maile meg p line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits