Lines lille verden

Det finnes ikke ord for hvor glad jeg er for å vokse opp akkurat her og akkurat nå egentlig. Fordi jeg vokser opp i Norge (nei, jeg er ikke voksen ennå), og fordi vi lever i et moderne samfunn får jeg lov til å utdanne meg, lov til drømme om de aller høyeste stillingene i digre, internasjonale selskaper og lov til å delta i alt jeg har lyst til. Det passer meg - jeg vil både utdanne meg (duh), jobbe og engasjere meg. Jeg vil oppleve og utvide horisonten min!

Tenk bare hvordan livet hadde vært dersom vi blei født si hundre år tidligere. Jeg sverger, jeg hadde blitt GAL dersom det eneste som blei forventa av meg var at jeg skulle holde huset i stand mens det hang en skrikerunge eller to dinglende fra hver pupp. OK, så hadde jeg kanskje ikke visst om noe alternativ...men fortsatt; shit pomfritt!

Om noen lurer, så er det selvsagt sånn at jeg ikke er så veldig huslig av meg. Jeg liker å bake, men alt det andre...eneste ulempen i Lines lille verden med å vokse opp! (Regninger ekke stas det heller, men det er nå i det minste verken ekkelt eller spesielt tidkrevende) Problemet, merker jeg, er at jeg synes at husarbeid er såå kjedelig og lite givende at jeg bruker usedvanlig mye tid på å tenke på hvor lite lyst jeg har til å gjennomføre det. Og det er jo allmennkjent at man gjerne blir litt mer lei av det man tenker mye på. Noe som gjør at når jeg først kommer igang med vaskinga, som i seg selv egentlig ikke tar så lang tid, så er jeg jo sååå muggen. Urutinert rett og slett!

Det var selvsagt et poeng her et sted, det er jo gjerne det. Og det poenget er: kjære dere der ute hvis store plan i livet er å være hjemmeværende mor med verdens søteste barn og verdens reneste hus fra sånn ca rett etter videregående; hvor finner dere motivasjonen deres til det der? Jeg skjønner at dette lett kan oppfattes som kritikk av unge mødre, men det er det ikke ment som. Dette er ren nysgjerrighet fra min side, for jeg føler meg ikke klar for å være eneansvarlig for et helt jævla hus! (Ungene skulle nok overlevd - høye på sukker og feite som berg selvsagt, ettersom mamsen bare baker, men det er da en overlevelsesstrategi det også!)

En dag i fremtiden, når jeg er innehaver at det tidligere nevnte jævla huset, skal du nok se at jeg har en rutine inne på det. Foreløpig drømmer jeg om å kalle henne Mary, og ser at det kunne lønt seg å blogge på Blondinbella-nivå om så bare for å kunne påstå at man har det for travelt til å vaske selv. 

Forstår du hvordan noen kan drømme om husvask tidlig i livet?