Italiatur del 3: When in Milan, do whatever...

OK, long time no see, überforsinkelser og alt det der. Nå skal Italiaturen fullføres her i bloggverden slik at jeg kan begynner å glede meg til nye ting... Les gjerne del 1 og del 2 av Italiaturen først.

Jeg tror ekstremsightseeingen i Roma gjorde oss begge litt slitne, for i Milano holdt vi et særs bedagelig tempo. Og tro meg, Italia er flott i slow motion også! Da blir det jo tross alt mer tid til å nyte de viktige tingene i livet - som vin, pizza og pasta. Det var ingenting å si på kostholdet i allefall!

Torsdag 30.desember:

Denne dagen brukte vi, naturlig nok, på beina. Vi rusla av sted fra hotellet, som lå ved Porta Venezia noe som var rimelig sentralt, og spaserte vinduskikkende gjennom Via della Spiga og Via Monte Napoleone. Disse gatene og smågatene i mellom utgjør verdens mest eksklusive shoppingdistrikt, og navn som Prada, Gucci, de la Renta og Valentino pryda dører og vegger nedover hele området. Dyrt, spesielt og veldig godt egna for vindushopping!

Videre fant vi veien til Duomo di Milano som er Milanos katedralkirke, og som de ikke brukte mindre enn 5 århundrer på å fullføre. Kanskje ikke så rart allikevel, når en tenker på at bare fasaden er preget av 3500 statuer og skulpturer. Ren galskap, men veldig flott! Vi tok selvsagt frem katolikken i oss igjen (vi hadde jo øvd godt dagen før!), og gikk inn for å beundre utsmykkingen inni. Flott, men ingenting mot Peters kirken! På innsiden i allefall. På Duomo er det nemlig også mulig å komme seg opp på taket, så for den rimelige prisen av ca 5 euro får man både fantastisk rumpe- og lårtrening opp alle trappene og en fantastisk utsikt over Milano, samt nærkontakt med skulpturer og statuer. Det var litt kjedelig at de pussa opp akkurat mens vi var der, men vi lærte at de bruker noe sånt som 120 mill. Euro på Duomo hvert år, så de hadde vel ikke brukt opp budsjettet helt da.




Etter å ha balansert litt på taket (neida, vi balanserte ikke...jeg var ikke redd en gang!), vimsa vi gjennom Galleria Vittorio Emanuele II. Dette er en eldgammel arkade som benyttes som kjøpesenter og huser butikker som (jess, helt riktig!) Prada, Louis Vuitton osv. Også McDonalds da...de er jo overalt! Vi besøkte også et anna kjøpesenter, men fant raskt ut at vi eeeegentlig ikke trang å bære på det usedvanlig fine (og bare litt dyre) kjøkkenutstyret til Bodum, og bestemte oss for å ønske oss dette istedet. (Hint!)

Istedet for å fylle veska med ting som strengt tatt kan kjøpes her hjemme, tok vi beina på nakken og gikk ned til området av Milano hvor kanalene som tidligere preget byen fremdeles er synlige i bybildet. Her nede var det kaldt! Løsning på problemet: ost og vin! Nam!



På vei hjem fikk vi for oss at vi skulle teste trikken, da vi hadde sett at trikken som gikk i området var den samme som gikk ved hotellet. Ergo: trikkekjøring burde være en no brainer. Eller ikke. Om noen der ute har vært i Milano: Hvor kjøper man billetter? Vi fant ingen automat på holdeplassen, og antok derfor at vi var på u-landsstadiet slik at billett kunne kjøpes av mannen på trikken. Men det var ingen mann. Eller automat ombord. Så vi satte oss spent ned og lata som ingenting. Det fungerte det altså - vi kom hjem. Men vi fant ikke løsningen på problemet...

Vel hjemme tok vi et glass vin, så litt på våre nye favorittkanaler; BBC og CNN! Middag tok vi i nærområdet litt seinere på en familiedrevet kinarestaurant som serverte både brusende rødvin, pizza og pasta. Great success!

 

Fredag 31.desember:

Endelig var årets siste dag kommet! Eller, endelig og endelig. 2010 var et bra år, men det er jo gøy med litt nyttårsfeiring... Vi booka billetter til litt hurramegrundt i resepsjonen og rista litt på champagne'n vi hadde investert i, før vi rusla ut. Dette var nemlig dagen vi hadde utpekt til den sedvanlige bussturen.. Jeg kan virkelig ikke noe for det, men en storbyferie uten en svipptur med gode, gamle CitySightseeing er bare ikke helt det samme. At CitySightseeing i Køben hadde utstyrt meg med verdens lengste billett slik at vi fikk 10 % rabatt begge to gjorde tiltaket bare enda bedre (fun fact: spar på billetten og du får 10 % rabatt neste gang du benytter deg av selskapets turer rundt om i 90 byer i verden. Dagens snikreklame!)

Bussen tok oss rundt hele Milano på to ulike ruter og var lett verdt pengene. Det var litt kjølig (vi satt jo selvsagt ute), men det var veldig kjekt. Det er jo tross alt veldig artig å lære nye ting om de stedene en besøker, og det hjelper også med noen komiske innslag. På denne bussturen hadde vi mye moro med musikken mellom slagene.

Dagens aller heftigste opplevelse var det dog Kjersti som fikk. Vi bytta buss ved Duomo og var opptatt av kaffe, macroner og kamera da en mann dukka opp fra intet og angrep Kjersti med fuglefrø...Jeg er ganske sikker på at hun fra nå av kan lystre kallenavnet Duedamen!

Da det virkelig ble for kaldt på taket av bussen, hoppet vi av i Buenos Aires (dessverre er dette bare et gatenavn, ikke byen i Argentina. Det var derfor ingen merkbar temperaturøkning) og fant oss en koselig liten restaurant som serverte mat og drikke etter turens fastsatte regime (gjett hva!). Her ble vi også forsøkt sjekket opp av en ørliten gutt på kanskje tre år som syntes det var helt unaturlig at vi ikke snakket italiensk. Søt!

Så begynte forberedelsene til kvelden med innkjøp av sko og alkohyler samt livreddende preparater til dagen etter (les: cola og vann), skifting til kjole, inngåing av vonde sko (samt påsetting av gnagsårplaster) og spretting av champagnen.



Stedet vi skulle feire slutten på det gamle / starten på det nye het Hollywood og skulle jf. både vår gode venn resepsjonisten og vår enda bedre venn Lonely Planet være the place to be. Mr. Planet går faktisk så her langt i sin beskrivelse av stedet: "Yes, this is the very club frequented by soccer players and supermodels, and if you stick around you might witness Milan's next scandal in the making - or be a party to it!" Det var jo ingen tvil om at vi ville gli rett inn her!

OK, så har jeg kanskje mine tvil om at fotballspillere og supermodeller henger her så ofte, men vi hygga oss en hel del allikevel vi. Bekreftelsen på at italienere har tapt sin tidligere antatte sjarm kom litt tidligere enn ønsket, men tilgangen på en italiensk restaurant bokstavelig talt rett over veien som serverte både pizza og rødvin til nattmat veide opp for alt. Perfekt!

Veien hjem fant vi enkelt og greit ved å følge veien langs drosjekøa, spørre førstemann om de køa etter drosje (svaret var selvsagt ja), for så å praie den første og beste taxien til oss selv. Jeg kjenner at det var fortjent at jeg mista ett par farmorvotter den natta. Forhåpentligvis donerte jeg dem til noen som trang dem mer enn meg...selv om en knapp selvsagt holdes på at det var mannen med hattene og fløytene på restauranten som fikk dem.

 

Lørdag 1.januar:

Nytt år, nye muligheter for stabilt sideleie. Vi tilbragte mesteparten av årets første dag med å oppdage hva som egentlig skjedde i det gamle. På hotellet fantes det nemlig to engelskspråklige kanaler; BBC og CNN, og de kjørte begge nyhetskavalkader fra 2010 om igjen og om igjen og om igjen...i år tror jeg ikke at jeg skal se på nyheter - veldig praktisk å få alt summert opp på en gang!

Litt utpå dagen tok vi turen ut til et stille Milano i jakten på mat! Det fant vi på en lokal sjappe like ved sentralstasjonen hvor de serverte nydelig pizza. Helt perfekt med andre ord!

Resten av dagen tilbragte vi mer eller mindre på hotellet med nye forsyninger av snacks, nye runder med boklesing og, ikke minst, nye runder med nyhetskavalkadene!

 

Søndag 2.januar:

Den siste dagen er alltid litt vemodig. Ferien er over, en må pakke seg ut av redet sitt og det bærer hjem igjen til hverdagen. Kjersti kunne telle ned til jobb på mandag, mens jeg gleda meg over en ekstra fridag og vurderte å se frem imot januarblokkstart på tirsdagen. Men først kunne vi altså nyte noen ekstra timer i Milano.

Disse timene ble tilbrakt i området rundt Duomo hvor vi kikka litt på et marked (trolig ideelt for julegavehandling, men det føltes litt lenge til), vurderte å kjøpe både ost og pølser, men konkluderte med at lukta ville sette seg i alt, og nøt et siste fabelaktig måltid på en veldig koselig restaurant. Også kjøpte vi selvsagt postkort. De ble sendt fra Norge for å si det sånn! I en siste kulturell krampetrekning fikk vi også sett La Scala, det verdensberømte operahuset. Jeg ble mildt sagt skuffa, for detta er et stusselig bygg! Og vi stod rett utenfor det og leita etter det på kartet...kleint! Nei, takke meg til den norske operaen utseendesmessig!

Og dermed var det slutt på moroa. Vi plukka opp bagasjen hos Euro Hotel, sneik på trikken gang nummer to - denne gangen "leste" vi at billettene kosta 2,50 og at det var en bot for å ikke ha billett på trikkestoppet...men det stod ingenting om hvor vi kunne kjøpe denne billetten. Trikk i Milano er et stort spørsmålstegn i boka mi, men vi konkluderte med at det sikkert var meninga at vi skulle ta taxi. Syndtristleit!

Tilbake på Bergamo tok vi en siste pizza slice, handla inn litt vin og sneik, tradisjonen tro, i køa hos RyanAir. På Torp ble vi, som så ofte før, plukket opp av Ekanger tur og transport, og dermed var ferien forbi og hverdagen igjen et faktum.

Jeg retter en stor takk til Kjersti som nok en gang viste seg å være det perfekte reisefølget - jeg gleder meg allerede til neste gang!

Har du vært i Milano?

101 på 1001:
36. Feriere utenlands minst to ganger per år (4/6)

Stikkord:

2 kommentarer

Ida Indseth

15.01.2011 kl.00:20

Akk, jeg har ALLTID drømt om å dra til Italia! Vakkert er det der

Line

15.01.2011 kl.00:29

IdaIndseth: Do it! Det kosta definitivt ikke skjorta selv om vi var der over nyttår - anbefales på det varmeste! :)

Skriv en ny kommentar

Line

Line

29, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits