Sex and the city?

Dette innlegget skulle jeg egentlig publisere tirsdagskveld, men da internetten p hotelletble for komplisert for meg s fr dere f fr-historien frst og etter-historien etterp...s det s!

Jeg burde vel vite at jeg er i ferd med g fra vettet nr jeg hrer Carrie fra Sex and the City i hodet mitt evaluere de tingene jeg gjr, tenker, sier og fler, og jeg tenker i hennes spalteformat. Kanskje kan man virkelig f for mye maraton nr man samtidig forsker beholde ens sans og samling. Men s sier de jo at de som er gale ikke har innsikt til innse dette selv, s hva dreier det seg da om? En slags forvarsel fra egen hjerne om at den mentale kapasiteten er i ferd med bli oversteget og at systemkrasj kan forekomme om tiltak ikke tas snarest? Det er jo for s vidt fint vite at ens eget maskineri er mer plitelig p slike advarsler enn alle disse vidundrene dagens teknologiske samfunn er overfylt med. P jobb, for eksempel, har vi utenfor kantina en ?vannmaskin?. Den er kobla rett p rra og gjr ikke annet enn kjle og filtrere, men allikevel er den stadig vekk ?out of service? ? nr ble det s komplisert kjle vann? Eller er hele ?out of service? situasjonen egentlig bare et slankekomplott mot undertegnede som alltid gr opp trappene til drikkefontenen i andre etasje nr kjleren i frste er delagt? Samtidig fler jeg at jeg blser opp min egen viktighet p IBM om jeg gjr slike antagelser ? det er flere enn jeg som ikke har vondt av g litt i trapper der inne, og, s vidt jeg vet, er det ikke mange som i det hele tatt vet (eller tenker p) at det finnes vann i andre etasje (eller en andre etasje i det hele tatt), s de fleste gr bare til drikkefontenen lenger ned i gangen. Hvorfor jeg tar meg bryet med g helt opp? Fordi vannet oppe er kaldt og godt, mens vannet nede ved inngangsdra smaker som om det kommer rett fra Clyde?n (jeg har selvsagt aldri drukket vannet i Clyde?n, men det ser ut som om noen alt har blitt sjuke av det om du forstr hva jeg mener?)

N er det selvsagt ikke vann Carrie snakker mest om i hodet mitt. Det er menn. Eller, i dette tilfellet; Mann. Ting dreier seg mye om Klas i tankene mine, for hvordan skal jeg kunne finne ut hva jeg vil her i livet nr jeg ikke klarer tenke p reise fra ham? Du vil kanskje si at det var urutinert av meg starte noe nytt, og jeg ser hva du mener. Men jeg kunne ikke hindre det. Fra den frste kvelden hos Isabel, da vi mttes for aller frste gang og alt var forbudt, har han vrt i tankene mine konstant. Ting har ikke egentlig utviklet seg, for alt var der den frste kvelden og alt er det samme fremdeles. Det er han og jeg og jeg driter i hvem alle andre er, for jeg er ikke interessert. Snn er det alltid i nye forhold vil du si, men da glemmer du, som alle de naive smpojkarna og -flickorna jeg henger med her, at jeg faktisk er 23 r n. Dating og forhold er ikke noe nytt for meg, og Klas er min fjerde serise kjreste (femte om vi teller noen userise, herlige mneder) og jeg vet at det vi har er bra. Mer enn bra egentlig, for vet man ikke egentlig at det er noe serist p gang nr en ikke forteller alle detaljer til ens bestevenninner? Nr man vil beholde de sm detaljene, som til sammen bygger opp det man har, for seg selv? Og samtidig s m jeg jo bli noe. Jeg kan jo ikke sitte p xerox supporten resten av livet og banne over at jeg ikke har noen penger nr jeg VET at jeg kan f bedre jobber, og at jeg uten problemer kan komme inn p interessante studier i hele verden. So what to do?

Jeg synes egentlig at jeg har blitt skremmende god p ignorere at jeg har en utfordring i livet strre enn det vanlige ?britisk mat ? ingen trening? problemet. Blitt god til fortelle meg selv at 18 mnd i Skottland ser bedre ut p CV-en enn 12, og at det i disse finanskrisetider uansett ikke er noen grunn til skifte jobb. S hva gjr jeg? Jo, jeg henger med min elskede og ser filmer og TV-serier og ignorer at vi m finne ut hva VI vil. For vi ? det er et skremmende ord? Hvordan skal jeg kunne vite at jeg faktisk vil vre sammen med ham et annet sted i verden, og hvordan skal han kunne vite det samme om meg? Og vil jeg egentlig hre hans svar p det sprsmlet? Verst av alt for meg er allikevel; hvordan finner vi i s fall ut HVOR vi skal dra og HVORFOR? For hvordan skal jeg kunne kreve at han flger meg dit jeg vil, og vi vet alle at jeg ikke er kjent for dilte dit noen vil ha meg? S i mellomtiden henger jeg p xerox supporten og later som om jeg ikke hater det. Og jeg gjr jo teknisk sett ikke det p gode dager. Med gode dager mener jeg selvsagt dager hvor jeg har nok gjre til holde meg okkupert, men ikke s mye gjre at jeg ikke har tid til ta pausene mine. Dager hvor jeg kan synke ned bak pcen og leke BCC for ett par land, ikke alle, og hvor det er s rolig p linjene at jeg slipper snakke med grinete nordmenn og svensker. Og ikke minst; dager hvor jeg ikke pvirker noens jobb i nevneverdig retning. Dager hvor jeg slipper vre bitchy bitch eller late som om jeg er superior. Jeg har virkelig ingenting imot vre stand-in Team Leader og jeg unner Trine all ferien hun bde har krav p og fortjener, men jeg synes det er jobbig (som vi sier p godt svorsk) bytte mellom hattene ?lazy teammedlem? og ?crazy TL?. For meg er det ikke naturlig vre kamerat det ene sekundet og ?sjef? det neste. Og vi vet alle at jeg egentlig ikke har noen rett til si ?skjerp deg og gjr jobben din?, s jeg fr ikke noe respekt nr jeg blir tvunget til forske. Men dette skulle ikke vre noen klage om ntida, det skulle vre en ?hvor faen ligger framtida??

Vet dere hva det verste er? Jeg er s redd for at alt er over om det blir snn at vi m vre fra hverandre en stund. Forhold som holder over lang tid med avstand imponerer meg, og det er ikke det at jeg ikke vil tro at Klas og jeg kan klare det, det er bare det at jeg ikke har tidenes beste erfaring med det. Fr jeg sier noe mer m jeg understreke en ting ? ikke det at jeg tror at Cato leser bloggen min, men han har vrt en god venn for meg i mange r, og jeg vil ikke at noen skal tro at jeg gr rundt og slenger dritt om det vi hadde. For det var bra. En stund. Det var vel egentlig den perfekte sommerflrten, men p ett eller annet vis klarte vi lure oss selv til tro at vi skulle klare avstanden Singapore-Hawaii. Jeg ser n at det var usedvanlig urutinert av oss begge, men jeg er villig til ta skylda for den p egen hnd. Jeg burde visst bedre ? jeg gjorde det da jeg var 17, og fordi jeg hadde mista den innsikten da jeg 20 mista jeg en god venn. Og jeg vil virkelig ikke at det skal hende med Klas. For helt rlig, og n kommer nok bde Live og Torill til sette noe i halsen, jeg elsker Klas. ?Jeg elsker deg? er nok kanskje en term som jeg har lettere for bruke enn mange. Jeg har brukt den tidligere, og jeg har ogs ment den tidligere. Men n er skalaen lftet. Dette er helt annerledes og jeg vet ikke hva jeg skal gjre med det. Den eneste konklusjonen jeg forelpig har er; internasjonal dating er det beste, men mest kompliserte, som finnes. (Kanskje med unntak av hjernekirurgi og rakettforskning)

Uansett, grunnen til at jeg er litt stressa p det her n, er at jeg har sett drmmejobben utlyst. Og ja, jeg har skt. Selvflgelig har jeg skt ? det har jo aldri vrt noen skade i ske. Men n er ting litt endret, og jeg trr nesten ikke innrmme dette, men jeg befinner meg n i Sandefjord og skal p intervju. Plukket ut som en av de seks siste blant 1700 skere. Jeg er veldig nervs, veldig stolt av meg selv, langt forbi stressa, potensielt hyperaktiv og jeg virkelig VIL ha denne jobben! Samtidig; hva kommer til skje om jeg skulle vre s heldig at jeg fr den?

2 kommentarer

Silje

22.01.2009 kl.23:06

S st du er:)

sjonkel

27.01.2009 kl.00:02

klem

Skriv en ny kommentar

Line

Line

29, Kongsberg

Blakk globetrotter med seris reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. nsker du kontakte meg, kan du maile meg p line_ekanger@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits