Lines lille verden

Ok, seriøst. I dag SKAL detta fordømrade innlegget ut, for nå har det skjedd så mye siden jeg kom hjem at det snart er på tide å oppdatere om helt andre ting...Weekend of travelling for eksempel, men den kan dere ikke få vite om enda...Uansett, her kommer et muligens noe redigert referat fra vinterferien i Tokyo med Norwegian female sumo wrestling team og vår trener Mr Meyer...(Skremmende langt er jeg redd...TIPS; se på bildene om du blir sprø av å lese ;-))

 

Reisen starta i hui og hast fra NTU campus omkring sju fredags morgen. Noen var litt trøttere enn andre ettersom småfrøknene fra Hall 10 tok seg en tur på MoS torsdagen, men vi kom ikke såå mye forsinka til opplukkingsstedet på JP, og fant både Andreas og flyet med lassevis av margin.

Flyturen tilbragte jeg storsett ved å studere innsida av øyelokka grundig, så bokkrisa Live var så grei å løse for meg oppstod heldigvis ikke. Singapore Airlines er for øvrig et helt normalt, trangt flyselskap på økonomiklasse, men de har ekstremt med filmer en kan se. Stor stas! (Og gud hjelpe meg å mye vi har gått på kino her nede?ikke få av de filmene jeg hadde sett her nei?)

Når vi landa i Tokyo kom vi oss glatt gjennom alle køer, fant bagasjen og fant så toget inn til byen. En sjarmerende reise på rundt halvannen - to timer, som krevde togbytte og billettkjøp to ganger. Men vi fant frem vi, for Sakura hadde sendt oss gode reisebeskrivelser.

 

Deler av gjengen på tur ? spiser mat i nærområdet første kvelden.

 

Etter å ha fått i oss litt fôr, sjekka vi ut området. Det innebar denne dagen en rusletur og oppdagelsen av japanske fritidssysler:

 

Andreas og Live studerer detta snodige spillet som blinka, ula og spratt kuler i alle verdens retninger? Vi blei ikke så grusomt kloke på det i grunn?

 

Dag nr to hadde en ørliten strek i regninga ? denne natta hadde vi ikke overnatting. ?Pyttpytt? tenkte vi mens pakka sammen bagasjen som ble satt på oppbevaring på Sakura. ?Vi reiser til Hiroshima, også ser vi hva som skjer?. Som tenkt, så gjort?

 

Gjengen har ankommet Hiroshima blide og lykkelige etter mye søvn på toget, fullstendig uvitende om at vi går ut på feil side av stasjonen og må få hjelp av en gutt med blå mascara for å skjønne at vi må snu, hvorpå vi kjørte oss fast på et dårlig veivalg innafor no? gjerder?

 

De aller fleste vet vel at det var i Hiroshima at tidenes første atombombe ble sluppet, 6.august 1945, så vi tenkte at når vi først var i Japan, så måtte vi jo få med oss et besøk i Hiroshima. I elleve-tolv års alderen fikk jeg, som den lesehesten jeg var, av pappan min ei bok han hadde lest som gutt ? Da bomben falt? av Karl Bruckner, og siden den tid har jeg tenkt at dit skal jeg reise en gang. Hvem hadde trudd at det skulle skje du? Uansett, når vi endelig fant rette veien ut av Hirohima stasjon, fant vi Memorial Avenue og denne fulgte vi via litt mat til Hiroshima peace park hvor det var et museum og flere minnesmerker fra bombinga.

 

Andreas har funnet en leikeplass på veien..

 

I Hiroshima Peace Park hang det bretta papirfugler de fleste steder til minne om ofrene og det som skjedde. Dette stammer fra historien om Sadako, jenta som utvikla leukemi ti år etter bombinga, som satte sin lit til den gamle japanske trua på at om en som er dødssyk bretter 1000 papirfugler (eller traner skal det vel være), så vil de overleve.

 

Inne på museet fikk vi oversikt over historien til Hiroshima, bilder fra før og etter, og rimelig tydelige bilder på hva som skjer når atombomber sprenger. Mye ekkelt, men veldig sterkt.

 

Atombombe-uret...

?Hiroshima etter bomben?

  

Torill og barnas fredsstatue ? laget til minne om barneofrene etter tiltak av vennene til Sadako

 

Kristin, Torill, Live og Andreas utenfor A-dome ? en ruin som står igjen etter bombinga som et minnesmerke. Fint å sitte i sola og høre japanske jenter synge japansk pop ved elva J

  

Vi fikk julegaver av Torill med tanke på Japanturen ? og som dere ser er vi ganske så fine nisser på tur!

 

Middag i Hiroshima ble en spenstig sak da vi ikke kunne japansk, og ikke så noe kjent på menyen. Konklusjon; vi prøver oss frem og velger ei sjappe med bilder på menyen. Mat fikk vi, men om det var så kjempegodt er jo en helt annen sak. Men vi skulle jo uansett være oppe hele natta, så vi kunne spise ordentlig middag i Tokyo etter fire timer søvn på toget?

 

Kristin og Andreas på toget?

 

Detaljerte beskrivelser for ei natt i Tokyo trur jeg ikke er nødvendig ? jeg legger heller ut noen flere bilder?

 

I Lonely Planet leste vi om en sportspub som var ?open ?till late? og som var brun og fin. Så her slo vi oss ned etter å ha leita litt..Torill studerer hønksa på rugbylaget til Skottland?

 

Vi var ute og rusla gatelangs da vi så skiltet til ?Arabian Rock? ? ?knall!? tenkte vi (eller muligens bare jeg, for jeg trur ikke de andre sier ?knall?) og rusla inn. Her fikk vi spenstig mat i vår egen lille hule, og jammen kom det ikke en mann og fyrte opp maten for oss mens vi messa no greier vi ikke forsto..

 

Når internettkafeen vi hadde planer om at vi skulle sove litt på (for LP sa at det var lov) ikke hadde plass til oss, gjorde vi det en så ofte gjør kl seks en søndagsmorra;  bowler! Her er Live i knallfint driv.

 

Vi var noe slitne da vi rusla inn på Sakura Hotel i halv åtte-åtte tida om morran, og ikke så veldige happy for at de hadde innsjekking kl ett. Blide ble ikke hotelstaffen heller da vi halvsov og helsov litt i den ene kroken, så vi tok frokost på Subway hvor vi kunne sove litt i 2 etasje uten at noen så oss ;-)

Blide og lykkelige var vi i allefall da vi fikk rommene våre, og kunne krabbe greit til køys og sove en seks timers tid før det var tid for mat og ikke minst dessert på Fridays!

  

Her står japanerne og venter på noen lokale helter?Litt synd at det var så mørkt om kvelden der, for bildet får ikke frem at de hadde like jakker og ingen bukser stortsett? (ikke det at vi ser ned på det å kle seg likt altså?)

 

Litt sightsing i Tokyo fikk vi også tid til?blant annet på mandagen..

 

På elvecruise?Hva vi så? Aner ikke, men vi kjørte under TOLV bruer :P

 

Se Torill ? en blomst!

 

Torills høyeste ønske var å se blomstrende cherry blossoms (ok, egentlig snø, men cherry blossoms stod høyt oppe på lista). Jammen flaks at de blomstra en måned tidligere i år enn de pleier. Man får blide jenter fra Sandnes da J

Litt rusling i finfint vær i en park - vårfølelsen blomstra! Herlich med vær ikke bare saunafølelse :P

 

Mandagskvelden var vår hardcore BSB fan Kristin på Brian konsert. Live var ikke helt i form, så hun reiste hjem, mens Torill, Andreas og jeg tok en tre retters på Hard Rock. Ikke det billigste stedet i byen kanskje, men fy fader å bra mat (og ikke minst dessert!) Vi hygga oss en hel del med god mat, godt drikke, godt selskap, hyggelig betjening og ble på kjøpet lurt til å bli med på en runde av dagens shot ? nå har jeg glemt hva vi assosierte oss frem til at det smakte igjen, men søtt var det hvert fall. Likevel viktig å få frem at vi fikk med oss et glass vær på kjøpet da ;-)

 

One night at Hard Rock
Men gjett hva for noen størrelser som kom på Hard Rock den kvelden? Jo, hard core japanske Wig Wam fan! Som kom direkte fra konsert med Wig Wam. Lite tøft! Vi kledde dem opp i våre røde, NORSKE luer og smilte blidt til Andreas? kamera. Tittelen på bildet fra fotografen? ? Norwegian Female Sumo Wrestling team meeting up with Japanese WIG WAM fans!?

 
 

Disneyland er en fantastisk ting, og jeg er litt lei for at jeg ikke oppdaga det før..Så da må man jo dra når muligheten byr seg?

 

Torill er klar for en happy dag i Disneyland - vi hadde tid til litt fotografering før vi gikk inn, for med vår iver hadde vi sprunget fra Andreas og Kristin...

I Disneyland Tokyo var det EKSTREMT med mennesker, enda det var en helt vanlig tirsdag. Ettersom kø er en uting, så kjørte vi ikke så mange attraksjoner, men vi fikk med oss noen, samt en hel rekke observasjoner av klin sprø japanere og måltidet Mikke Burger!

 

Happy days - Mikke burger er maten sin det!

 

De lokale fløy rundt med sprø hodeplagg?så vi kunne jo ikke være noe dårligere..

 

Torill, Kristin og jeg har pønta oss ;-)

 Sjekk de lokale i bakgrunnen...
 

Etter en fin dag i Disneyland reiste vi hjem til den syke (Live) og tok a med på en brasiliansk restaurant i nabolaget?Ikke visste vi hva vi gikk til, men moro å prøve noe nytt var det sikkert :P

 

Onsdagen tok vi en ny utflukt ? Mt. Fuji. Eller ikke helt, for det er ikke lov til å klatre på Mt. Fuji utenom i juli og august, men se det skulle vi nå hvertfall, så vi reiste av gårde med bussen..

 

Dessverre hadde Japans høyeste fjell gjemt seg litt bort i tåka?

 

Torill har oppdaga snø på fjellet og har nok bestemt seg for å se gjennom skydekket med denne fantastiske kikkerttingen..

 
Vinterkledde nordmenn på tur...
En blir tørst av å dra på fjelltur. Og ettersom vi trimma voldsomt på utflukten i tillegg (det er viktig å gå seg litt bort med jamne mellomrom, sånn for å få testa overlevelsesevnen :P) så fortjente vi en øl eller to syntes vi. Vi testa derfor ut Lion beer hall når vi kom tilbake til Tokyo, og selv om den var MYE mindre enn forventet var det riktig så stas...  

Torsdagen susa vi stort sett bare rundt i byen og småsightsa litt.. 
 

Kristin synes det er viktig å være litt kulturell med jamne mellomrom, og dro oss med på musikalen Chicago. At BSBKevin spilte Billy hadde selvsagt INGENTING med dette ønsket å gjøre, men med blei vi nå allikevel. Personlig ble jeg litt skuffa, for da jeg så det i Oslo for et par å sida synes jeg faktisk de var bedre til å synge. Men det er jo gjerne slik?Ingen kan slå norske skuespillere :P

 

Fredagen stod mer sightsing for tur?Tokyo har jo tross alt MYE å by på?

 

Ønsket var jo selvsagt å se en EKTE samurai, men jeg mener å ha lest at den siste ordenlige samuraien døde omkring 1880, så det håpet var vel ute. Vi traff nå uansett på denne en staslige kar av en statue i ?the outer imperial gardens?, men sprayblogg sensurerer det bildet for meg, så det får dere få se en anna gang...

 

Utsikt mot mer av Imperial Gardens

 

I et buddhistisk tempel på Asakusa ? røyken er røkelse som de dro inn over hele seg?

 

Et sumo-museeum fikk vi også med oss, men det var dessverre ikke sumosesong så vi fikk ikke sjekka ut stemninga på kamp...Etter sumo-museet rakk vi ikke øl-museet, så da gikk vi på pub i stedet?Mye det samma mener jeg ;-)

 

Det er viktig å få noen lokale venner på pub, så her er Torill og jeg sammen med ei av de lokale vi traff på. Hun oversatte for øvrig navna våre fra vestlige bokstaver til japanske tegn og betydning. Line betyr ?outstanding and cool? Meget fornøyd med min mor og far når det gjelder navnevalg! (Runa betyr forresten ?nine shining stars?) Torill derimot er ikke så fornøyd...og nekter å lystre sitt nye navn; bird & flow...

Kvelden avslutta vi som det seg hør og bør med å miste hverandre litt..Torill og jeg rakk siste mrt hjem?Trodde vi?Men den stoppa etter et stopp?Vi hadde 2000 yen til sammen (ca 100 kr), taxi i Tokyo er dyrt og vi var langt hjemmefra. Kan vi gå? Nei, litt for langt..Vi prøver en taxi. ?Kommer vi til Jimbocho for 2000 yen?? Nei? ?Tar du VISA?? Jada, null problem. Konge tenkte vi og heiv oss inn. Kom til Jimbocho og møtte ny nedtur. Neida, VISA funka ikke..Ikke Master heller..Og mannen så gæren. Så han kjørte på 7/11 for å ta ut penger med korta våre. Hvilket gjorde oss gærne for vestlige kort funker i utgangspunktet bare i et par automater i Japan?Vi så jo for oss at nå forsvinner all mulighet for å overleve resten av ferien?Så var det inn i bilen igjen, og mannen sa ?home? noe vi tolka til at han trudde vi kunne få hjelp på hotellet. Ok sa vi. Vi bor ved ?koban? sa Torill, og dermed ble vi kasta ut av bilen uten pengene men med alle korta i behold. Koban betyr politi?Vi er fortsatt litt spent på hva han trudde vi ville at politiet skulle gjøre, det var jo han som hadde alle rett på sin side?

 

Lørdag var siste hele dagen i denne fantastiske byen, så vi starta dagen med det viktigste; glaning på alle de snodige menneskene i denne byen. Japanere er mildt sagt et noe snodig folkeslag når det kommer til oppkledning. ALT er mote i denne byen, og ALT er lov! Vi satt vel nærmere to timer på mcer'n (de hadde fortausrestaurant) og speida på folket mens vi spiste is og skrev kort. Livet er herlich!

 

Jeg tulla ikke da jeg nevnte øl-museet tidligere, og som de ølhundene vi jo er, så tok vi vorsspiel her. Fire forskjellige ølslag til 20 kr er jo slettes ikke en dårlig pris?

 
Torill og Andreas er ikke så verst fornøyd med litt øl...

..museet hadde dessuten knallfine utstillinger?:P

 

Andreas og Torill kjører ølbilen...Er ikke rart jeg ikke ble overraska da Torill kjørte over meg med ølbilen på facebook...åpenbar fyllekjøring :P

My love?

 

Fra ølmuseet dro vi tilbake til Roppongi og tok nok en tur på Hard Rock. Man må jo ha ordentlig mat når man skal på fotballfylla. På Hard Rock hadde vi en gjeng med fulle japanere som naboer, og en tryllekunstner som underholder. Særs bra start på kvelden.

Videre gikk turen til en pub borti gata hvor vi så United-Liverpool. Spennende kamp som United vant ufortjent. (Men moro var det nå lell). Her stifta vi bekjentskap med noen briter som tok oss med på Motown ? enda et sted i samma gata. Her spilte de knallbra musikk, så vi kosa oss med dansing, skråling, flørting og barslagsmål mellom briter til de tidlige morgentimer. Såpass tidlig at vi tok MRT?n hjem faktisk.

 

Søndagen gikk stort sett med til venting, som siste dagen jo så ofte gjør. Pakking, frokost, rusling og venting. Etter å ha smakt, eller muligens ikke ha smakt, på sake neddi gata tok vi toget til flyplassen og fant flyet hjem til Singapore. Du vet, borte bra men hjemme best. Også var det jo på tide å komme seg hjem for å sjekke hva som hadde skjedd med skåla med pasta&tunfisk som Torill satte full inn på rommet før vi reiste...lurt Torill! :P

 

Tusen takk for turen til Andreas, Torill, Live og Kristin! Til dere andre; reis til Japan ? vi hadde det knallbra!