Da jeg stod opp igår morges (etter mye om og men :P) hadde jeg store planer om fornuft, studier og trening. Men i ett-totida befant jeg meg her:

Og nå lurer dere kanskje på hvordan man helt ut av det blå kan havne utenfor et pastellfarga, snodig hus. Denne historien kan selvsagt fortelles på mange måter, men la oss ta den korte idag: På UMB finnes det mange rare mennesker. Enkelte av disse rare menneskene er veldig trivelige, og inviterer små piker med på Sverigetur. Men, for det er jo alltid et men, på veien måtte vi gjøre et stopp. Og dette er stoppet - Steinerskolen i Moss (les: Kambo - sææærs usentralt!) For dere som kjenner UMBgjengen litt; Ja, det var selvsagt Nikolai som skulle innom Steinerskolen. Arne og jeg var bare med som underholdning, og flirte litt nervøst til hverandre at her hadde nok ingen normale mennesker satt sine bein før :P (Grunnen til besøket var behovet for en hvit kjole...ikke spør, jeg kan seriøst ikke forklare!)
Anyways, vi kom o

ss nå til Sverige etterhvert også, hvor vi gikk den kjente ruta; alkohol, snop, snus og mat. Jeg investerte i både sprit, vin og øl igår, samt store mengder snop (som etter planen skal påskeeggeres) og kjøttdeig. Det er så hendig med de digre kjøttdeigpakkene som man bare kan pose ut i passe posjoner. Billig og godt! Også kjøpte jeg selvsagt mengder Santa Maria tacokrydder. For det har dem ikke på Kiwi :P

Etter Sverigeturen burde jeg jo ha tatt meg sammen, og både lest og trent, men jeg er jo, som så ofte nevnt, en bortskjemt julegris, og hadde derfor blitt invitert på middag hos herlige Heidi. Hun serverte kylling i sur-søt chillisaus med ett tonn ris (:P), og masse grønnsaker. Noe vi selvsagt kombinerte med rødvin. (Jeg hadde med fra Sverige, men grunnet manglende vinopptrekker (hvem er det som ikke har sånt?) ble den donert til samlinga mens vi nøyt dunk-vin) Det enkle er ofte det beste. Til dessert hadde Heidi overgått alle forventninger, og serverte det herligste jeg har spist på lenge: Bringebærgele med bringebær i! Åh, det var så godt!!
Enden på visa er jo at Line ender opp som en lykkelig, ustudert rakker. Det kjennes ikke så verst det heller! Takk til Nikolai og Arne for en morosam Sverigetur, og til Heidi for kvalitetstid, herlig servering og gode samtaler.
You guys made my day!Har du lagt om dagen din totalt i det siste?