Julekalenderluke 9

Vi kjører på...

Lucka nummer 9: Vilken plats på jorden skulle du vilja resa till när du blundar och drömmer dig bort?

Dette er lett! Tilbake på loffen i Asia - gjerne sammen med både Runa, Perni, hele fab4 og Aslemann!



Ah, jeg vil tilbake!

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 8

Hvis noen skulle være i tvil, så ble jeg litt lei av å måtte noe på bloggen hver dag.. dette er forøvrig hvorfor jeg ikke er toppblogger ;-) Men jeg har et mål om å gjennomføre, og satser nå på å begynne å ta igjen.. Og hva er vel bedre enn at dette er første luke på gjenopptagelsen?

Lucka nummer 8: Vilken egenskap hos dig själv skulle du vilja utveckla?

For dette svaret er jo enkelt; Evnen til å gjennomføre ting jeg synes er litt kjedelig, og som ikke har så store konsekvenser for andre enn meg at jeg ikke gjennomfører. Blogging er jo en enkel sak - det er ikke så farlig. Trening derimot; Det ville vært gunstig for helsa. Problemet er at latsekken i meg er så innmari mye mer dominerende enn gjennomførern, så om noen har gode tips til skjerpings så tar jeg dem imot med takk!


Illustrasjonsfoto fra mastertida..

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 7

Lucka nummer 7: Vem skulle du vilja sända extra kärlek till idag?

Idag vil jeg sende litt ekstra kjærlighet til mine fire fantastiske besteforeldre som jeg teller ned til å se i juleferien! <3

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 6

Lucka nummer 6: Vad är det bästa med dig själv? 

Dette er et vanskelig spørsmål, for man er liksom oppdratt til å se litt ned på seg selv her oppe i kulda. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor egentlig, og jeg er vel kanskje ikke viden kjent for å være ekstremt beskjeden - selv om jeg faktisk scoret akkurat det på en personlighetstest på UMB. Riktignok ekstremt beskjeden og svært utadvent i samme test. Sa noen splittet personlighet?

Det var uansett ikke det vi skulle snakke om nå.. og ettersom jeg pleier å si at selvskryt er viktig fordi det kommer fra hjertet, så skal jeg drive med akkurat det. For det er jo, synes jeg, mye bra med Line.


Line anno 1988 - 2003 - 2016

Det første jeg vil trekke frem er at jeg alltid har turt å være meg selv - både med og uten Rudolf-nese og pappahumor. Visst, jeg får knuter i magen i ubehagelige situasjoner og jeg er ikke høy i hatten  når jeg må inn i nye situasjoner, men jeg gjennomfører - og jeg gjennomfører som meg selv. Jeg tror det var viktig som tenåring, og det er jeg takknemlig for, men jeg tror nesten det var enda viktigere når jeg flyttet til Kristiansund og faktisk ikke hadde noen sikkerhetsnett. Det at jeg gutsa, deltok og var meg selv hele veien tror jeg var helt avgjørende for at jeg har fått den fantastiske vennegjengen - og mannen - som jeg nå har fått. Og det er det verdt å klappe seg på skulderen for.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det andre jeg vil trekke frem er det egentlig ikke jeg som kan mene noe om. Dette er kanskje like mye et håp eller mål for meg selv. Men jeg håper og tror at jeg er en god venn (og et godt familiemedlem). At jeg er en som folk føler seg trygg på å komme til. Som de vet at er der, og som de vet at er der for dem. Er det noe jeg har lært på alle mine forflytninger, så er det at avstand ikke betyr så mye - det er kjærleiken. Og det håper jeg dere der ute i verden vet og kjenner på dere også. <3


Dagens luke i Kajsons julekalender var en sunn tankerekke tror jeg, så kanskje du skal tenke på hva som er ekstra bra med deg også?

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 5

Lucka nummer 5: Vad önskar du att du skulle äta till middag idag?

Idag har vi spist hjemmelaget soppsuppe til middag, og det var igrunn ingenting i veien med det. Det har ila årene i Kristiansund blitt en av mine favoritt go to-oppskrifter når jeg tenker at dagen skal være kjøttfri. Og det bør dem jo være i blant.

Jeg hadde tenkt å linke til oppskrift hos Trines matblogg, for jeg var helt sikker på at jeg hadde funnet den der.. Men det har jeg antagelig ikke, for nå fant jeg den ikke. Ikke hadde jeg lagt den ut selv heller, så da kommer den nå. Fritt etter hukommelsen ettersom vi lagde den for bare noen timer siden..

Til to trenger du:
2-3 sjalottløk
4-5 store champignon, eventuelt en sånn boks med bittesmå champignon som Rema ofte har til en slikk og ingenting
Smør til steking
Ca 5 dl kyllingbuljong (evt grønnsak om du er hard på vegetar)
1 beger creme fraiche
1-2 tskjeer maizena
1/2 dl matfløte
Salt og pepper
Evt litt sukkerlikør

1. Hakk opp løk og sopp - jeg finhakker, for da slipper jeg å bruke stavmikseren etterpå. Latskap osv osv.
2. La løken surre i smør til den blir blank, ha deretter oppi soppen og mer smør. La surre til soppen ser digg ut.
3. Tilsett buljongen og kok opp.
4. Rør inn begeret med creme fraiche
5. Rist maizenaen ut i matfløte, tilsett til suppa og kok så opp hele sullamitten. La koke til den tykner litt.
6. Smak til med salt og pepper. Og er du som meg litt skeptisk til den bleike fargen, så er det bare å kjøre på med noen dråper sukkerlikør.

Bon appétit!


-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 4

Lucka nummer 4: Vilken dröm har du haft som du lyckats uppfylla?

Jeg føler jeg har hatt mange drømmer som har blitt realisert opp igjennom tidene. Den jeg følte sterkest for i mange, mange år må ha vært drømmen om en kusine. Det var jo selvsagt ikke jeg som sørget for at denne drømmen gikk i oppfyllelse, men det var et stort savn som endelig, i 1996, ble til enorm kjærlighet. For for ei kusine! Finere, flinkere, herligere, nydeligere kusine finnes ikke! Lover! Jeg var nesten ti år da Kjerstimor ble født, men aldersforskjellen har ikke vært så viktig. Vi har hatt så mange fine stunder sammen - og jeg ville ikke vært foruten en eneste en av dem!



 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi nærmer oss jul nummer to uten Kjersti nå - og det er vondt! Vi var på julekonsert med Helene Bøksle i Kirkelandet kirke tidligere ikveld, og da hun sang "Gje meg handa di, venn" som også ble sunget i Kjerstis begravelse - da rant tårene. Det er fremdeles så sårt og brutalt at hun ikke er her lenger. At hun ikke er på noen av julens hyggekvelder hos mormor. At vi aldri igjen skal på kusinetur eller søskenbarnkos. Jeg vet ikke om det kommer til å slutte å gjøre vondt noen gang - men jeg føler at minnene er varmere i år enn de var ifjor. Jeg håper det varer jula igjennom - men jeg savner deg! Jeg savner deg! Jeg savner deg!

Jeg kjenner at dette ikke var poenget til fru Kajson når hun lagde denne tittelen, men det får være.. for etter Helene Bøksle er det mye savn i blodet!

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 3

Litt forsinka, men det får gå..

Lucka nummer 3: Vilka tre drömmar har du som du vill uppfylla i närtid?

1. Asia! Jeg drømmer om å returnere til herlige Asia - og det skal vi etter planen gjøre til sommeren. Det blir skøy!


Phan Tiet sommeren 2013

2. Søstertur! Runa og jeg har det alltid så sykt artig når vi er på tur sammen - og ettersom Runa fyller 29 år for første gang neste år, så må jo det være en strålende anledning for å kos seg litt sammen!


Hong Kong, Victoria Peak, sommeren 2013

3. Aslemann fyller tredve år i mai neste år - og jeg har en drøm om å klare å overraske ham like positivt som jeg klarte i år. Gode idéer tas imot med takk!


Ispause og dobbelthaker i Trondheim mai 2016


-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 2

Vi kan jo ikke gi oss dag to i alle fall, så jeg har tidsinnstilt del to av Kajsons julkalender.

Luke 2: Vem är din förebild i livet just nu?

Jeg har egentlig aldri tenkt på at jeg må se så mye på hva alle andre driver med, så jeg tror ikke jeg har noe stort forbilde. Det er mange jeg ser opp til av ulike grunner, men det handler mer om hvem de er som person fremfor hva de har oppnådd.. kanskje jeg må ha som nyttårsforsett å skaffe meg noen ambisjoner?

Uansett, hvis jeg skal velge meg et forbilde, så går jeg for denne leveregelen fra denne frøkna -->

Det er i allefall en fornuftig måte å angripe livet på!


-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Julekalenderluke 1

En av mine store guilty pleasures er Blondinbellas blogg, og idag oppdaget jeg at hun hadde kastet seg med på en artig julekalender. Greia er at man skal mimre og kose litt i juleforberedelsene, og det høres jo gøy ut. Om hun kan, så kan vel jeg også, så nå skal jeg se hvor mange luker av Kajsons julkalender jeg klarer å få med meg før det sklir helt ut. Hva tror du? Få vi til to?
Vil du lese mer om Kajsons julkalender kan du gjøre det her.

Luke 1: Vad är din drömbild av julafton i år?

Julaften er en tradisjonell greie hos Ekangers - og det er jo så koselig! Vi har alltid besøk av farmor, farfar og sjonkel. Besøk ca annenhvert år av  mormor og morfar. Og vi andre møter stort sett opp som vi skal. (Unntaket var to juler på New Zealand for ti og elleve år siden, men vi tar det ikke opp, for Runa blir så mørk i blikket). I år håper jeg at vi kanskje får besøk av tante, onkel og Kristian også - men jeg mistenker at vi får samme svar fra tante som alltid.. Så da sier jeg som jeg alltid sier; Det er jo lov å håpe!

Julaften starter egentlig nesten allerede dagen før synes jeg. Når vi litt slitne etter drekkedagsnatta subber rundt i joggebukse hele formiddagen og pynter både hus og tre. Runa har alltid stålkontroll på julepynten og hva som pleier å stå hvor, og jeg klusser til. Litt fordi jeg er ei svime - litt fordi det er så sykt gøy når hun blir så oppgitt. Så er pappa og jeg på gaverunde - og når vi kommer hjem har mamma begynt å steike ribbe.. Resten av kvelden går dermed med til det viktigste av juleforberedelsene; Tigging av ribbesmaksprøver! Foruten ribbesmakinga som særlig pappa og jeg er store på, ser vi Grevinnen og hovmesteren, tar en skål og spiser en bedre ferdigpizzamiddag. Det enkle er ofte det beste!

Så er det leggetid.. eller legge seg på vent til at alle andre har sovna-tid. Det skal tross alt snikes noen julestrømper både ned og opp trappa - og man kan jo ikke akkurat møtes i trappa, for hvem kommer da til å tro på at det er farmors Ulsrudnisse som har vært på ferde? På ettelleranna magisk vis går det opp hvert eneste år, og dermed er illusjonen om nissen oppretthold når man dagen etter våkner til julehefte, juleøl og digg i strømpa som ikke var der når man la seg. Barndomsminner som vokser med en er gull!

Julaften fortsetter slag i slag med tv-titting, julehefter, ribbemasing, ankomst av fine besteforeldre, Donald på TV (både på NRK og SVT - svenskene er tross alt bedre til å ikke endre så mye!) og, ikke minst, klemming på pakkene under treet. Ettersom vi er opplært av farfar i alle kunstens klemmeregler er dette noe som praktiseres i aller høyeste grad fremdeles. Ikke så mye fordi man vil vite hva som er inni pakkene, men fordi det er særs hyggelig å ligge på det nyvaska furugulvet og lukte på juletreet. God stemning!

Etter at mamma, mormor og morfar har vært i kirka, er det endelig tid for høydepunktet. På dette tidspunktet er det kanskje verdt å nevne at joggings er skiftet ut med bunad, for nå begynner stasen. Nå er det nemlig middag! Vi har alltid ribbe, medisterkaker, julepølse og sossisser (som kanskje ikke heter det på ordentlig?), og det blir bedre for hvert år som går. Sjukt! Når jeg var liten så syntes jeg alltid at vi spiste så sjukt lenge, og så var det oppvask og middagshviler og gudene vet hva - men nå syntes jeg nesten at dette er den beste tiden på dagen. Særlig oppvasken de årene vi har både farmor og mormor på besøk - det er lite som slår bestemødre som skravler på kjøkkenet og insisterer på å ta oppvasken, mens jeg til nød får lov til å sette på plass ettersom jeg rekker opp i skapene. Søte bestemødre!

Så er det pakketid - og på tross av at vi bare er voksne, så er det altså et hav uten like. Vi er bortskjemte julegriser alle mann - og det er jo forsåvidt veldig hyggelig, men også litt overveldende. Særlig for pakkeutdelere i bunad. Runa pleier derfor å ta en luftepause i døra, med smilet inn og stjerten ut i kulda.



Når alle er helt i sjokk over hvor mye fint de har fått, begynner mamma å bli bekymra for at vi ikke har spist noe særlig siden vi badet i dessert.. så da er det kaker. Og da tar det ikke lang tid før bunaden må byttes ut i noe som ikke strammer over bringa, for det er faktisk grenser for hvor mange sjakkruter som går inn bak beltet.. Dessuten er det helt innafor å avslutte julekvelden på sofaen - akkurat sånn som den startet!

Og hoi, nå gleder jeg meg til jul!

-- Dette innlegget er en del av Kajsons julkalender 2016 --

Finjinter i London

Du kan si hva du vil om Kongsberg Jazzfestival (personlig mener jeg for eksempel en hel del om glass med magneter i bunnen), men at det legges noen gode planer underveis er det ingen tvil om. Under årets jazz la vi en Londontur-plan, og en torsdag i midten av september møttes vi på Gardermoen for planlagt passkontrollkaos, ventepils og stas.

Jeg fulgte selvsagt oppfordringen til Kvernberget Vekst, og startet reisen min på Kvernberget og, ettersom ikke alt var helt timet og tilrettelagt, fortsatte den på gullstua til SAS på utenlands. Denne dagen feiret SAS innbitt sine 70 år, og det var tilnærmet marsipankaketvang i loungen. Slitsomt for oss som foretrekker å feire med sprudlevin ;-)

Mens jeg feiret, var reisefølge del 1 frustrert i nord - for der var det intensivt arbeid med flyforsinkelser. Ingen vet helt hvorfor, så vi mistenker selvsagt ukontrollert transfer med sparkesykkel på hovedflyplassen med tilhørende kneskader og forsinkelser. Og dette barn, er hvorfor man alltid skal ha knebeskytter på når man sparkesykler! For uten knebeskytter kan det få uante konsekvenser for andres Londonturer!

... Ikke det at det fikk det denne gangen.. Og i alle fall helt uten bekreftelse på at sparkesykling var årsak til forsinkelse! For mens frk. Nordland, Troms og Finnmark (må synges for reell effekt!) flakset sørover, ankom resten av reisefølget - og vi fikk kartlagt at, som mye annet her på berget, var krisen i passkontrollen betraktelig overdrevet. Vi hadde derfor god tid til en ventepils før vi dura gjennom passkontrollen på ca fire minutter når nordlendingen ankom. 

Vi fløy, selvsagt vil jo jeg si, SAS over dammen til London, og jeg må jo innrømme at det er vesentlig forskjell på å fly alene slik som jeg pleier å gjøre og det å fly mange sammen. Jeg hadde nemlig glemt hvor bråkete det er å fly - så nå setter jeg ekstra stor pris på hodetelefonene jeg kjøpte i 30 års-gave fra mange fininger i fjor. Også skjønner jeg jo hvorfor folk flest blir så sinte av å fly. Kunne vi vurdert litt mer isolasjon, SAS? Uansett, støy eller ikke - det er jo betraktelig hyggeligere å fly sammen hele gjengen, og etter litt bagasjekaos i kjent stil var vi på vei mot London sentrum.

Denne gangen prioriterte vi å bo i gangavstand til det meste, og bosatte oss på Mermaid Hotel i ei bakgate til Oxford Street. Det var egentlig helt perfekt - stort familierom med kjøkkenkrok (les: Kjøleskap), separat dusj og do så man kan ha litt fortgang i fire jenter som skal årne seg, og veldig enkel frokost inkludert. Vi trang ikke mer enn det.

Første kvelden returnerte vi til burgersjappa jeg fant sammen med Fab4 da vi var i London i januar, og kosa oss verre med junk og øl. Nam! Deretter ble det innkjøp av diverse nødvendigheter - som tannbørste, vann, skittles og øl, og automatisk helsesjekk på Runa (bestått med glans!) før vi roa ned med skavlings på rommet.



Hvis noen lurer på hva i all verden Runa og jeg driver med, så kan jeg opplyse om at det bare er noen naprapatiske kjeveøvelser som læres bort..

Fredag var den store rusledagen! Såpass rusledag at telefonen min påstår at det er rekord med nesten 39 000 skritt. Og det skal man jo ikke stikke under en stol! Den startet dog ikke så brutalt som det høres ut som - den startet nemlig med shopping! Vi bodde jo et Line-steinkast i fra Oxford Street, og ikke bare fra Oxford Street - men fra House of Fraser! Det er min absolutte favoritt department store (hva heter det på norsk egentlig??), og jeg fikk både koffert og kjole og bluse. Happy days! Ellers tror jeg Guro, som var på ny-jobb-klær-jakt, var mest fornøyd med utbyttet; hun fant nemlig dressbukse på Next som minna om pysj. Digg!

Etter litt shopping, hadde vi et kjempemål for dagen; Natural History Museum! Dette har vært planen til Runa og meg siden sånn ca 2012, og når Silje og Guro ikke var vriene å lokke med ut på prektige stier, var planen for ettermiddagen lagt. For å kvitte ut litt potensiell ADHD før vi skulle oppføre oss, fant vi dog ut at vi skulle gå. Og det var fint. Det leda nemlig til herlige øyeblikk som "Hva i all verden er det digre bygget der??" Var visst bare Buckingham Palace..


Note: Dette er IKKE Buckingham Palace!


Tradisjonell publunsj - med tradisjonell lunsjøl!

Uansett - etter litt rusling, litt omvei og litt tradisjonell lunsj på pub, fant vi frem til NHM, lærte at det var lurt å gå inn sideinngangen og kosa oss verre med jordskjelv, vulkaner, dinosaurer, øyets oppfattelser og andre rare kroppslige funksjoner. Og kake. Alltid kake!



Etter mange timer med kos, ruslet vi hjem gjennom Hyde Park. Først rundt en svane med politieskorte og deretter i full ekorntellemodus. Yrende liv!

Denne kvelden hadde vi middagsavtale med Astrid og Benedict - et vennepar av Guro fra studietiden. De jobber i London som profesjonelle verdensreddere (sånn ca) og tok oss med ut for å spise etiopisk mat på Kings Cross. Veldig stas, for det hadde vi jo aldri kommet på å gjøre selv - og det var veldig, veldig godt! Også var det jo ekstra artig, for oss som er nerder, at de hadde afrikansk øl!


Det ble også tid til å se litt på Harry Potter-galskapen på Kings Cross. Vi droppet å køe i en times tid for å ta bilde dog..

Lørdagen var avsatt til veldig turist i London-vennlige aktiviteter; shopping, drikking og musikal! Vi startet dagen med å vimse ned til Leicester square etter billetter, og endte, etter litt køing, opp med fire billetter til Charlie and the Chocolate Factory. Knall! Dette feiret vi selvsagt med et besøk i M&M-butikken.


Deretter gikk dagen slag i slag fra prøverom til bar til nytt prøverom til lunsj til opptellinger til salg til generelt kaos. Stor stas - og litt slitsomt! Vi hadde heldigvis tid til å hente oss inn med noen skittles på rommet før middag!




Vi tok middagen nede i Covent Garden for praktisk nærhet til teateret. Digg italiensk pasta og pizza - man kan jo ikke gå feil med det! Så leita vi litt etter teatersnop, hjalp noen medpublikummere med et bilde (eller søtten) og klatra opp på galleriet for show. Og det var så bra! Skal du til London og vil på musikal så må du definitivt sette Charlie and the Chocolate Factory på lista di!

Etter endt musikal ruslet vi hjemover, og tok en drink på den baren i London som må ha aller dårligst service. Var like før vi måtte bryte alle prinsipper og gå fra regninga, for det var jo ikke mulig å få gjort opp.. Fysj! Heldigvis bedret oppgittheten seg betraktelig når Guro traff disse sjarmørene;



Søndagen avsluttet vi Londonoppholdet med en bedre frokost, før vi delte oss i to. Silje og Guro, som bare skulle til Oslo, hadde gått for den billige løsningen, og skulle fly Norwegian fra Gatwick, mens Runa og jeg hadde gått for den behagelige løsningen og fløy SAS (of course) fra Heathrow. Ettersom vi plutselig bare var to, ga det oss også muligheten til å nyte livet på flyplassen, så vi sjekket inn på Lufthansas Senator lounge og kosa oss verre med både gratis mat, gratis drikke og digge liggestoler. Når Norwegian i tillegg slo til med sine sedvanlige forsinkelser, så var det vel ikke helt fritt for at vi tok en liten skål..

MEN man kan jo ikke bare hvile på laubærene, så noen timer senere var vi tilbake på deilige Gardermoen. Klemte litt på de som hadde forsinket seg til det ekstreme, og satte nesa mot hver vår kant av landet igjen. Takk for turen, jenter! Jeg håper dette blir en årlig happening!

Europaturné del 8: Kroatia

Og dermed var vi kommet til feriens aller siste post.. Mirakuløst nok er vi relativt nøyaktig bare en måned bak skjema, og vi vet alle at i LLV er ikke det spesielt stor forsinkelse. En dag skal jeg bli fotballfrue altså - jeg lover! (OK, nå ljuger jeg.. men en gang skal jeg bli generelt mer i rute.. kanskje..) Uansett..

Vi hoppet av bussen etter en litt for lang busstur preget av slamrende dodører, en litt lei Asle med hodetelefoner og en litt gira Line som gjerne ville ha kreds for McGyver-stuntet som hindret slamringa i mange mil (før idiotiske medpassasjerer bestemte seg for å begynne å bruke toalettet). Bussen var litt forsinka etter alt styret med de som skulle til Ljubliana, men som hadde hoppet på bussen vår, så klokka var rett over ni da vi fikk sekkene på ryggen, fikk lokalisert hotellet og begynte å gå. Vi hadde leid et rom i et leilighetshotell litt utenfor byen, og etter ca ti minutter var vi sjekket inn og hadde fått drøssevis av verten vår; Sasha. Vi var forøvrig veldig fasinert over at han het Sasha, for leilighetshotellet het "Apartments and Rooms, Erik", så vi ventet oss en Erik. Tydeligvis ikke sånn det fungerer. Oh well.

Selv om det absolutt var kveld, så kan man jo ikke akkurat gå å legge seg i halv ti-tida i en helt ny by og, viktigere, et helt nytt land. Vi snudde derfor på flisa og la i vei mot sentrum av den lille, fine byen Rovinj på Istra-halvøya i Kroatia. Vi slo oss ned på en piratpreget restaurant (komplett med sand, smykker og pistoler i sånne glassluker i gulvet), og investerte i husets rødvin, litt ost og skinke, og kanskje verdens beste bruchetta. Etter at blodsukkeret var stabilisert, ruslet vi en tur i sentrum. Se for deg en skikkelig sjarmerende gammel by med brostein som er så nedslitt at den er som baderomsfliser og bygninger som skriker historie. Herlig!

Vi ruslet dog ikke så langt, for plutselig hørte vi masse lyd.. og hva fant vi?


Utendørskonsert! Med et knallbra lokalt coverband! Og mikrobryggeriøl fra Kroatia! It was indeed a happy night!

Etter å ha kosa oss med både musikk og heftig dansing på sidelinja fra lykkelige turister (samt litt snikklapping av verdens søteste valp), ruslet vi langs havna hvor Asle drømte om en liten fiskebåt i Kristiansund.


Vi hadde en lat morgen - det var jo tross alt lørdag, før vi heiv oss på syklene vi fikk låne av Sasha og la i vei mot stranda. Men først; Pizza og utsikt!



Sasha ga oss streng beskjed om å ikke, under noen omstendighet, slå oss ned på bystranda nedenfor de store hotellene. Så da gjorde vi jo ikke det. Vi syklet derfor inn i naturparken bortenfor, og slo oss ned på noen solsenger som vi fant her. Skjønt, vi lå jo like mye her;

Herrigud så deilig! Vannet var mer salt enn hjemme - noe som jo er veldig praktisk for oss som liker å flyte og nyte! (Ja, jeg snakker selvsagt om meg selv.. Asle dreiv stadig vekk å svømte laaangt utover mens jeg kjefta og mente at han kunne svømme langs land så det var mindre jobb å redde ham om han plutselig skulle komme i trøbbel. Men neida.. Han gjorde heldigvis ingen drukningsforsøk, så det gikk bra..)


Etter en lang og deilig dag på stranda, og en tur hjemom for en dusj og et skifte, var det på tide å spise litt. På vei mot byen gikk vi omveien for å få med oss solnedgangen langs havna også. Pretty!


Dagens middag ble en virkelig høydare - særlig når Asle var ferdig med sin sprinttrening (i det vi satte oss ned kom vi på at vi skulle ta ut penger, og min fine gentleman årna opp) og vi fortjente litt vin! Vi spiste på verdens minste og søteste restaurant, og maten var så sjukt god! Reiser dere til Rovinj noen gang så anbefales Driocastel på det aller, aller varmeste! Sjukt mør biff! Og rips vedsiden av - hvorfor har ingen tenkt på det før? (Mamma; Nå angrer jeg på at jeg ikke tok med meg rips.. tror jeg må ut å jakte på nordmørsk rips!)


Etter deilig mat, ruslet vi i en nå nattemørk Rovinj. Vi gikk litt på måfå i de trange gatene, og plutselig kom vi til en liten plass hvor en av barene viste musikkvideoer ute på naboveggen. Artig! Vi lot oss selvsagt overbevise om at dette var en god nok grunn til å ta en night cap. Jeg mener - hvor ofte ser du ABBA på husveggen?




Søndag våknet vi til litt gråere vær. Jaja.. Samme det! Vi hadde nå både bøker å lese og bytraskeleie-føtter å pleie. Vi satte derfor kursen mot naturparken igjen, og bestemte oss for å sykle rundt neset for å se om det var bedre vær på andre siden. Det var det egentlig ikke, men det var veldig, veldig fint der! Flott havutsikt, herlige klipper, masse runde småstein som er gode å ta på og gode å stå på.. Vi fant oss noen fine hyller og satte rett og slett opp camp.


Da magene rumlet etter lunsj, spiste vi på en liten restaurant som opererte ene og alene med uteservering ute i parken. Her fikk vi dog streng beskjed om at de ventet regn, så hvis vi ville spise var det på eget ansvar. Vi pleier jo å spise på eget ansvar hver dag vi, og det ble ikke regn, så det ble heldigvis ikke så kritisk som det så ut en stund...

Med faren for regn hengende over oss, tok vi dog syklene fatt og returnerte til gårsdagens camp, hvor vi bada og kosa oss frem til det, ja nettopp, begynte å småregne. Vi ventet det ut under noen trær en stund, og når det roet seg syklet vi hjem, pakket om og reiste ut for å gjøre det aller mest spennende man kan gjøre på ferie; Besøke et vaskeri! Det ble ikke tatt noen bilder inne på vaskeriet - det var tross alt masse folk der som bruker disse maskinene i sin hverdag. Det ble ikke tatt noen bilder da vi var på Lidl-sigtseeing heller - enda jeg fikk sånne karameller som jeg ikke egentlig tåler, men allikevel elsker! Det vi derimot tok bilde av var reklameskiltet for tidenes barnebutikk;

BIMBO! Hahaha!

Jaja, vi fikk rene klær, de ble hengt opp når vi kom hjem og så dro vi ut for å spise, men det var det ingen som tok seg bryet med å dokumentere, så dere får tro meg når jeg sier at vi spiste middag i en restaurant som hadde dekket hele bakrommet sitt med akvarium! Og at vi siden tok noen øl på en bar som var full av svensker og hadde dekorert uteområdet sitt med bjørk i sinkbøtter. Og at vi fikk verdens sterkeste mojitos nede ved havna hvor vi vekslet mellom å nyte livemusikken og smile i skjegget av verdens mest åpenbare charterbestemor. Se for deg sånn røyker rumpemunn, hud erstattet med lær i orangefarge og, selvsagt, leopardmønster. Deilig! Asle gleder seg allerede til jeg skal bli sånn!


Det var ikke strålende solskinn da vi våknet mandagsmorran heller, men ettersom dette var siste dag i Rovinj var vi ikke villige til å la været ødelegge en siste klippemulighet. Vi pakket derfor med oss nyvaskede håndklær og badetøy, og returnerte til klippene på utsiden av parken. Ikke verdens dummeste valg, for det tok ikke lang tid før sola stekte og strålte over oss. Herlig!



Vi følte vi fikk utnyttet den siste soldagen i Rovinj godt, med opphold fra sola kun mens vi lunsjet samme sted som dagen før. Og selvsagt; mens vi var under vann. Eller vi - dette gjalt jo selvsagt bare Asle. Jeg fløyt jo selvsagt som en dupp også denne dagen - men fikk mye kred for å svømme nesten unødvendig langt ut.

Når soldagen nærmet seg over, var det på tide å komme seg hjem og ut til middag. Litt tid til å skremme pappa med følgende bilde måtte vi dog ta oss;

Verdens største busk med rosmarin! (Pappa er allergisk hvis dere ikke skjønner hvorfor dette er skummelt.) Han likte alle druerankene og de megastore tomatene de også dyrket i hagen da.

På vei mot sentrum denne kvelden vurderte vi begge om vi skulle gjennomføre et karrierebytte og gå over til biologi. Vi støtte nemlig på maurenes E6 - og blei så fasinert over hvordan så små skapninger kan påvirke miljøet rundt seg i så stor grad. Det er neimen ikke rart verden går til helvete som resultat av våre handlinger (sa hun som liker å fly.. humm..).

Når vi endelig fikk løsrevet oss fra maurene, ble det pizza i verdens bratteste gate. Det var her jeg ble overbevist om at Kaibakken-prosjektet kommer til å gå bra, for denne gata var mye brattere.

t v

Etter middag nøt vi solnedgangen og noen drinker nede ved havet. Vi fikk tildelt puter og satt bare i noen steintrapper. Kjempekoselig! Fikk også med oss ankomsten til kveldens boozecruise. O'ah hela natten!





Og så var tiden i Rovinj over. Til tross for at vi ble helt overveldet over hvor mye nordmenn som var der (var mulig å velge flere charterturer hit viste det seg da vi måtte google for å få svaret på hvor dem kom fra alle mann), var det en fantastisk herlig liten by som i alle fall jeg gjerne reiser tilbake til. Akkurat passe stor - helt perfekte latmannsmuligheter! Faktisk angret vi nesten på at vi ikke skulle bli i Rovinj siste natta - men ettersom flyet skulle gå tidlig neste morgen, var vi enige om at det var fornuftig å forflytte oss til den byen på turen som hadde det mest sjarmerende navnet; Pula!

Vi hoppet på bussen hit, og fant etter litt navigering nattas hotell. Her var de ikke klare for innsjekk i ellevetida, så vi parkerte bagasjen, tok med oss badetøy og ruslet for å kikke litt på byen. Og byen i seg var veldig, veldig fin. Den huser blant annet den best bevarte av alle romerikes amfiteater - og dermed var lykken over å finne et Colosseum midt i et veikryss igjen stor. (Flashback til Roma 2010)

Det var relativt hett i Pula denne dagen (ca 34 varmegrader.. puh!), så vi tok oss en solkremsmørerunde i skyggen og konkluderte med at det var på tide med lunsj. Dette fant vi i starten på gamlebyen, så etter å ha spist litt, observert lokale matskikker (pomfrites og sardiner..uæh!) og drukket restauranten omtrent tom for vann og iste, var vi klare for en ny runde i solen. Og også her var gamlebyen svært sjarmerende, med trange gater, gamle bygninger og, hist og pist, noen rester fra den romerske storhetstiden. Spennende!


I løpet av denne rusleturen klarte jeg faktisk også å lokalisere ei postkasse. Dette hadde jeg vært hele Rovinj rundt etter tidligere, og hadde nesten konkludert med at postvesenet måtte være nedlagt, men det løste seg til slutt på postleggersida. Og nå som i alle fall Live har mottatt postkort så kan vi vel konkludere med at det fungerte også?

Det var som sagt HETT i Pula denne dagen, og det blir jo ikke mindre varmt i solfylte, brosteinslagte, trange gater. Etter en stund konkluderte vi derfor med at det var på tide å bade. Først vurderte vi hoppe på-bussen som rundet forbi det området vi var blitt anbefalt på hotellet i tanken om at da kunne vi lære litt i samme slengen - men da vi ventet på denne kom det en lokalbuss hvis endestasjon var nettopp vår utpekte destinasjon. Og dermed sparte vi ca 200 kr den dagen.

Vi var ikke akkurat de eneste som hadde tenkt på bading denne dagen, og stedet vi hadde fått utpekt var mildt preget av enorme hoteller, men vi tok på langbeina og fant, etter et litt mislykket stopp, et veldig trivelig område like nedenfor et hostell. Her var det tilrettelagt for bading (var ikke så lett å komme seg ned fra klippene alle steder - og i alle fall ikke opp igjen, men her hadde dem montert badestiger og laget gangveier som sarte turister kunne gå på. Også hadde dem bar. Ikke helt feil det heller!

Vi ble på stranda til dagen var over, og tok så lokalbussen tilbake til sentrum, fikk sjekket inn på verdens varmeste hotell og gikk ut for å spise. Lissom-Colosseum i skumringen var heller ikke helt feil!

Siste natta i Kroatia var skikkelig ræva. Hotellet hadde ikke klimaanlegg, det var 32 grader ute, vinduet var mot en lukket, asfaltert bakgård som hadde lagret nok solenergi til å varme byen vinteren igjennom og den lille vifta vi hadde klarte ikke kjøle nok til å gjøre det behagelig.. Skal dere til Pula så foreslår jeg at dere bor et annet sted enn Guest House Hotel Riviera!

Oh well, fordelen med å ha en dårlig natt er at det ikke blir noen sure miner av å stå opp tidlig. Og oss i mellom så er jo ikke det en selvfølge når yours truely er involvert. Vi spratt derfor opp når klokka endelig ringte, pakket sekkene for en siste gang og rakk å hive i oss hvert vårt rundstykke fra frokosten før taxien til flyplassen kom. Vi hadde fått klar beskjed om at vi måtte ha halvannen time på flyplassen da det tross alt var turistrush om dagen. Dette behovet var definitivt ikke til stede, for flyplassen i Pula er egentlig bare Kvernberget med litt større areal. Vi var ferdig innsjekka og gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll på ca ti minutter. Og dermed begynte dagens hovedaktivitet; Venting!

Det er jo ikke noen grunn til å utbrodere i det lange og det breie om dette, så kort oppsummert:

  • På Pula flyplass får man ikke lov til å være i nærheten når det boardes. Avgangshallen må derfor ryddes for turister hver gang et fly skal gå. Vi vet ikke helt hvorfor. Muligens fordi de har problemer med turister som ikke veit hvor de skal og ansatte som glemmer å sjekke billettene deres?
  • Flyturen mellom Pula og København var akkurat lang nok til å sove litt, lese ut den boka jeg leste for andre gang (gikk tom for lesestoff) og begynne å drømme om at de skulle ha noe mat i SAS loungen i Køben. Den var også så lang at en på raden foran oss klarte å jobbe på seg et slags panikkanfall og måtte få surstoff. Ekkelt!
  • De hadde masse mat i SAS loungen. Den grønne mannen så ikke ut til å ha store problemer med min overdrevne flyaktivitet når den ledet til gratis mat. SAS Gold loungen på Kastrup var forøvrig veldig fin - men ikke så fin at vi var gira på forsinkelser.
  • Fra København fløy vi videre til Torp i et bittelite Widerøe-fly. Sammen med oss på turen var en herlig treåring som syntes flying var noe shit. Hun var ute av setet og ute i midtgangen i det vi begynte å bremse ned på rullebanen med kommentaren; "Jeg er ferdig fly, mamma! Ferdig nå! Ikke fly! Gå av!" Hahaha!
  • På Torp ventet verdens fineste mamma på oss! Med varme hveteboller! Luksus! Og så gikk turen til Ski for Asle og til Kongsberg for oss, hvor grillmat, rips og Livekos ventet. Herlig!

 

Det var skikkelig herlig å feriere med tog - i alle fall når strekningene ikke var så lange, så jeg kjenner at dette gjør jeg gjerne igjen. Særlig når vi kan fly hjem etter togturens endepunkt er nådd! Å feriere med Asle var som alltid ren, skjær glede - så jeg teller allerede ned til neste gang vi skal på langtur. Noe som jo må bli Asia sommeren 2017! Må bare finne ut om det går et tog han kan ta.. ;-)

Takk til dere som slo følge på turen i kommentarfeltet! Nå er det leggetid i Kristiansund! (Ser ikke sånn ut for dere da, jeg tidsinnstiller innlegget til imorra :P)

Europaturné del 7: Venezia

Neste stopp var et sted uten biler, men med masse båter skrev jeg i forrige innlegg. Ettersom dere visste vi var i Italia regner jeg med at det er akkurat ingen overraskelser over at toget tok oss hit;

Venezia!

Jeg har drømt om å besøke denne rare, søte og kanalbaserte byen så lenge jeg kan huske, og endelig var tiden her! Men først måtte vi lokalisere hotellet...


Også denne gangen hadde vi booket overnatting relativt nær stasjonen, og snart var vi klare for å utforske Venezia!

Ettersom det fortsatt var relativt tidlig, bestemte vi oss for å sette kursen mot Piazza San Marco før turistkaoset gikk helt i taket. Kanskje.. Det var en bit å rusle på kryss og tvers av kanalene nedover, men det er jo ikke akkurat et tap når det er så vakkert som dette;

Vi var definitivt ikke de eneste som hadde tenkt tanken om Piazza San Marco. Herreminhatt sier jeg bare! (Greit inspirert av VG og OL der ja.) Det var folk overalt - og ettersom vi ikke er spesielt religiøse av oss, droppet vi Markuskirken. Køen var tross alt lengre enn 17. mai-toget i Oslo. MEN det var fint å rusle rundt på plassen, kikke på gamle, vakre bygninger og rare folk. Happy days!

 

Etter å ha studert ulik køkulturer smelte sammen i en enorm turistsaueflokk, vimset vi videre med mat som hovedmålet. Dette fant vi ved en søt liten kanal hvor bordene stod plassert tett i tett langs kanalkanten under små parasoller. Når de i tillegg serverte Lines store craving for dagen; lasagne, og den stadige cravingen; øl, var vi ikke vanskelige å overtale til at dette måtte være et bra sted å spise.

Etter litt mat la vi i vei igjen, dette etter prinsippet; La oss gå oss bort! Alle som mener noe om Venezia mener at man bør gå seg bort i alle de små gatene.. and so we did! Vi opererte etter prinsippet; Det er alltid lov å gå rett frem, hver får tre valg a høyre/venstre før neste mann styrer. Det tok ikke så veldig lang tid før vi ikke hadde peiling på hvor vi var - for å si det mildt, men hvem trenger lokasjonskjennskap så lenge det er fine kanaler, rare gonodoler, søte broer og trange gater i umiddelbar nærhet.



De av dere som har vært på tur med meg i varmere strøk tidligere er kjent med mine opphovningsutfordringer.. Asle var litt skeptisk når jeg gikk på tur sånn som dette og han gikk bak.. "Det ser jo ut som om jeg holder deg som gissel - og at jeg har våpen!" Men må man slanke fingra, så må man slanke fingra..



Det var med andre ord tid for en pause - og en kald dusj - før middag! Vi leste oss inn på kartet mens vi tok en kafé-pause, og oppdaget at vi ikke var så langt hjemmefra. Det var tydeligvis ikke noe i veien med den underbeviste retningsstyringen vår. Så da kjøpte vi vann, og ruslet  hjem til hotellet for en pause.

Middag tok vi like i nærheten av hotellet på Osteria Ae Cravat. Cravat betyr slips på italiensk, og hva hadde de dekorert hele taket med? Jo, slips! Min humor! Vi bestilte deilig lammekjøtt med rosmarin etter å ha studert middagen til dama på nabobordet som luktet så infernalsk godt. Meget godt valg! Så sjukt godt! Og husets rødvin i Italia er virkelig en høydare!

Etter middag ruslet vi mot havet, vimset oss vekk i kanalkaoset og avsluttet kvelden med å drikke vin på en koselig liten bar hvor en diger schæfer tok ansvar for sikkerheten ved å legge seg midt i døra og kreve at alle som skulle inn eller ut klappet den bak øret. Fornuftig type!

 

Dagen etter nøt vi en uavansert frokost på hotellet, sjekket ut, kvittet ut all bagasjen på stasjonen (hvor de hadde verdens minst effektive oppbevaringssystem - altså et manuelt, ikke skap.. Tar lenger tid, koster mer, koster per enhet, tar ikke ansvar for verdisaker.. Skjerpings ønskes!) og la i vei for å kikke litt mer.

Etter å ha besøkt Venezias eneste park, spist verdens beste is, skrevet x-antall postkort og spist vår siste italienske pizza, var det på tide å komme seg på toget igjen.

Det var faktisk turens aller siste togtur som stod for tur, og det viste seg å bli den varmeste togturen av dem alle. Vi har nå lært at 34 varmegrader og italienske regionale-tog er en meget dårlig kombinasjon ettersom de ikke har aircon. Oh well.. Man blir slank av å svette litt, gjør man ikke?

Toget tok oss fra Venezia til Triest. Triest er en havneby som ligger i det nordøstre hjørnet av Italia, helt på grensen til Slovenia. Ikke at vi fikk tid til å henge så mye her - etter å ha knota litt på retning, fant vi bussterminalen, investerte i mer vann og iste og begynte ventingen på bussen mot Kroatia. Den var selvsagt forsinket, men snart var den på plass og vi fikk, takket være strålende teamwork, meget gode plasser.

Etter mye kløning med folk som var på feil buss (og som oppdaget dette på vei ut av byen), var vi endelig på vei - og før vi visste ordet av det hadde vi krysset Slovenia og stod på grensa til Kroatia. Her kom grensekontrolløren ombord i bussen og vi fikk bekreftet at det er digg å være nordmann. Det holdt nemlig å se forsiden av passene våre samt at bildet matchet med ansiktet, så var han ferdig med oss. De fleste andre fikk sitt pass samlet inn og kidnappet.. Var mange som så litt bekymret ut i de minuttene der - særlig ettersom de kjørte først og delte ut passene etterpå.


TransportLine koser seg på tog og buss..

Litt forsinket, og litt lei av å kjøre buss, kom vi frem til vårt planlagte stoppested.. Men det blir neste (og siste! innlegg fra Europaturnéen!)

Europaturné del 6: Bernina Express og ankomst Italia

Togmessig var vi nå kommet til turens høydepunkt, for det er ikke så mange toglinjer i verden som krysser OVER Alpene - og det var nettopp dette vi skulle gjøre denne formiddagen. Fra Chur går nemlig Bernina / Albula jernbanelinjen mot Tirano i Italia. Den krysser Alpene gjennom Berninapasset, og på sitt høyeste befinner den seg på 2 253 meter over havet. Når togturen i tillegg kjøres med panoramavogner for å tilfredsstille ivrige turister, så er det klart vi gleda oss - og selv jeg var relativt enkel å få opp den morran..

Turisttog var forøvrig et artig konsept, for alle skulle jo selvsagt være med hele veien - og dermed var alle i vogna raskt våre medsammensvorne i jakten på de perfekte utsiktsbildene. Det var derfor ingen skam i å oooh'e, aaah'e og wow'e - og det var enorme muligheter til å ta slike bilder som dette;


Ja, jeg var jo ikke noe bedre jeg..

Men det var en fantastisk flott tur, med fabelaktig utsikt, herlige små landsbyer, deilig fjellutsikt, bregrønne vann... Rett og slett vakkert! Her kommer noen bilder!




Da vi nådde stasjonen Ospizio Bernina på 2 256 moh var det stopp, og vi fikk lov til å gå av for å vimse litt, fotografere litt og, selvsagt, beundre fjelltoppen Piz Palü (3 900 moh) og isbreen Palü. Så vakkert!


Så var det på tide å sette nesa mot Italia - de måtte bare sanke inn alle passasjerene først. Jeg flira meg nesten ihjel av det eldre ekteparet vi delte bord med (man satt to og to mot hverandre) fra Tyskland. Hun snakket litt engelsk, så vi pratet en del med henne underveis, og da vi var klare for avreise kom hun inn. Alene. Med kommentaren; "44 years I have been waiting for him! Everywhere!" Hahaha! Oppstod selvsagt et spontant mormor og morfar-savn av denne kommentaren, da jeg føler at jeg har hørt det før!

Tog og medpassasjerer på Ospizio Bernina

Han kom seg nå med, gubben også, og snart var vi i fullt firsprang nedover fjellsida mot Tirano i Italia. En av de heftigste passeringene på nedstigningen var Brusio viadukten hvor toglinjen sirkler under seg selv. Heftig!

Og så var vi nede i Italia. Sikreste tegnet? Toget gikk plutselig midt i gata!

Italienere ass..

Og dermed var vi fremme i Tirano i Italia. Akkurat perfekt i tide til å ta en dagens lunsj med litt vin under en parasoll...

... før vi hoppet på toget igjen og kom oss til Milano. Hit var det en helt vanlig, om noe nonnepreget, togtur, og før vi visste ordet av det befant vi oss på Milano Centrale. (Må uttales med slapp, italiensk aksent!)


Dagens quiz; Hvor tung var Lines lille sekk? (Svar kommer i turens siste innlegg).

Vi hadde også denne gangen booket overnatting like ved stasjonen, og hadde helt utmerket utsikt for oss tognerder..

Jupp, det er Milano Centrale - denne gangen sett utenfra. Hotel Esco var forøvrig knallbra til å være et bittelite, stasjonsnært hotell - anbefales for andre som bare er på gjennomsvins i Milano!

Men, vi hadde jo ikke kommet til Milano for å henge i hotellvinduet - vi hadde kommet til Milano for å bli gørsvette! Det var i alle fall det vi blei i langt over 30 varmegrader skvisa inn blant høye bygninger og sjukt mye biltrafikk. Anbefaler Milano rundt nyttår dersom man ønsker seg en litt mindre klam opplevelse! Men, det var fint også altså!

Ettersom vi holdt hus helt oppe ved stasjonen var det en bit å gå ned til "sentrum". Milano sentrum er jo egentlig veldig stort, men noe er mer sentrum enn annet - herunder La Scala, Duomo og Galleria Vittorio Emanuele II. Og dermed var dette målet. Men først; Asle, jeg vil ha en skillpadde!


Det fikk jeg ikke... Men de var søte da!


Etter å ha sightsa litt, satte vi det lengste beinet foran og la i vei mot Ristorante Pizzeria One Way della Speranz. Vi hadde funnet den på TripAvisor og bestemt oss for at dette måtte bli perfekt for dagens middag. Og gjett om! Beste pizzaen jeg har fått noen sinne!

Asle kjøpte psykoøl :P

Vi skulle opp grusomt tidlig dagen etter, så det ble tidlig kveld. Men det er ikke så farlig når neste stopp var stedet med masse båter og ingen biler... Altså Asles drømmested!

Europaturné del 5: Chur

Etter å ha tråkka rundt i fire store byer, fant vi ut at det var på tide å slappe av litt. Hullet vi hadde i reiseplanen ble derfor fyllt med to netter i Chur hvor vi skulle ta Bernina Express videre fra 20. juli. Etter Tour de France-galskapen i Bern heiv vi oss derfor på toget mot Zürich, og her byttet vi til toget mot Chur og alpene. Chur er nemlig en bitteliten by som ligger godt plassert nede i en alpedal.

I Chur levde vi definisjonen på et latmannsliv, og dro rett til den store badeparken etter en enkel frokost på hotellet. Her var vi i mange timer og bare bada, leste, slikka sol og slappa av. Helt perfekt! Det ble selvsagt også tid til lunsj, og jeg... jeg tok en barnemeny jeg! Komplett med morsom tegning når maten ble spist opp! Gjett om Asle lo!




På kveldstid spiste vi deilig grillmat i, nettopp, gamlebyen, før vi rusla rundt i de trange gatene og lot oss facinere av at alle gikk rundt og leita etter Pokémons..



Siste dagen i Chur stod vi opp grytidlig for å hoppe på Bernina Express. Og det blir rett og slett neste innlegg! Følg med når i skal krysse Alpene!

Europaturné del 4: Bern

På forrige innlegg dukket det jammen meg opp kommentarer! Stas! Det er alltid lov (faktisk veldig oppfordret til) å legge igjen noen ord - veldig stas både for nåtids- og fremtidsLine! :D Advarer forøvrig om tidenes bildebonanza i dette innlegget - sjonkel; Brace yourself!

Uansett, da vi ga oss sist satt vi på toget, og takket være et sjukt velutbygd tognett i Sveits tok det bare en liten time før vi var på plass i Bern. I Bern hadde vi, for første og eneste gang på reisen, leid leilighet gjennom Airbnb. Hvorfor? Tja, vi har bare gode erfaringer med Airbnb fra tidligere, og da vi jaktet på husrom i Bern var prisene helt sjuke. Det var sånn vi oppdaget at Tour de France-sirkuset skulle komme til byen. Så da blei det leilighet - og Airbnb var like bra denne gangen. I alle fall om du ser bort i fra at undertegnede velta og ble liggende og balansere på ryggsekken i forsøket på å hente ut nøkkelen fra boksen sin.. At Asle ikke tok bilde av det før han dro meg på beina igjen er egentlig et tap for menneskeheten..

Ettersom Asle hadde litt jobb som skulle gjøres ferdig, bestemte vi oss for å holde oss i leiligheten den kvelden. Han jobba, jeg leste og så lagde vi middag og drakk lokalt øl. Og så...


... så forsøkte Asle å lære meg Settlers of Catan - på tysk! Herreminskaperogallehansmedsammensvorne! Får jeg et; God idé, Asle!? Var redd for det.. La meg bare si det sånn; Vi bytta ut hele greia med en helt vanlig kortstokk og tok noen slag casino istedet...


Så var det lørdag og på tide å begynne utforskingen av Bern. Vi reiste til sentrum og ruslet litt rundt i den svært sjarmerende gamlebyen, kikket ned på elva Aare fra en av broene, og sugde til oss atmosfæren. So far so good!








Etter en kort sightseeing på egen hånd, møtte vi fine Hanne og hennes Mortitz til lunsj. Hanne, som var vår rivende dyktige husdesignsjef under UKA, flyttet til Bern i november for å ta fatt på livet med Moritz, og vi var så heldige å få en hel dag med dem. Ekstrem luksus med innfødt guide og trivelig selskap i en og samme gavepakning!





Etter deilig lunsj ruslet vi på en lang tur gjennom Berns gater og fikk med oss både området der Hanne og Moritz bor, potensielt verdens beste iskrem, tur langs Aare og forbi et badeanlegg i tilslutning til elva, opp gjennom en up and coming-bydel og opp til Rosen Garten med utsikt utover hele byen. Stas! Her tok vi en forrett og litt øl, før vi rusla ned forbi bjørneparken hvor Bern-bjørnene bor (Bern er oppkalt, i fin Singapore-stim, etter det første dyret som ble sett/skutt i området. Altså bjørnen.). Deretter ble det deilig middag i gamlebyen før vi dro hjem til Hanne og Moritz for å spille Budapest-utgaven av Scotland Yard som vi hadde funnet på gata tidligere på dagen. En helt perfekt dag som vi avsluttet med å rusle hjem til utkantsBern langt etter midnatt!


Vi fikk selvsagt også gode tips for videre opphold av de lokalkjente, så søndagen la vi i vei på eventyr mot Thuner See og Niederhorn. Det startet med togtur til Thun og rusletur i byen..



Videre fra Thun tok vi båten over Thuner See. I strålende solskinn tuslet vi fra landsby til landsby langs sjøens bredder mens vi slappet av på dekk. Idyll!



I enden av båtturen ble vi møtt av dette...



Fjelltur på Sveitsisk vis! Først tok vi en kabelbane, og deretter hoppet vi på en tostopps gondol som tok oss helt opp til...

Toppen av Niederhorn.. små 1953 meter over havet, og det uten noen påkrevd innsats overhodet. De er gærne disse sveitserne!

Det var helt usedvanlig fint på toppen da, med utsikt over både snøkledde alpetopper og vakre Thuner See og dets tilliggende landskap. Med verden badet i sol så var ikke livet helt kritisk...




Vi burde hatt mye mer tid på toppen sånn at vi kunne gått oss en lang tur i fjellet.. så nå står det på to do-lista for fremtidige ferier! Men før den tid; Hvorfor ikke både øl og middag på nesten 2000 meters høyde?

Etter litt mat, tok vi gondolen ned til midtstoppet.. Jeg var helt avslappa..

For å få ned pulsen litt ble det bestemt at vi skulle ta sparkesykler ned neste del av fjellet... Bare ca 300 høydemeter eller så... Jeg var selvsagt mildt skeptisk i starten, men det ble VELDIG artig når jeg bare kom inn i det!

Asle derimot, var selvsagt ikke det minste skeptisk... (se video til høyre, åpner i større format).

video:20160717 15

Vi sparkesykla ned til kabelbanen, og fant bussen når vi kom ned til sjøen igjen. Deretter gikk turen tilbake til Thun for litt rusling og en iste, og deretter hjem til Bern.


Og dermed var det mandag. Dette var vår siste dag, så vi rydda oss ut av leiligheten, pakka og dro til sentrum hvor vi parkerte sekkene på stasjonen. Deretter utforsket vi Bern litt mer, herunder også alle mulige boder og underholdningsaspekter som var på plass i forbindelse med Tour de France.


Men så var det tid, og vi la i vei mot bakken som Hanne og Moritz kalte Heartbreak hill - brattbakken like før mål på dagens etappe. Her spredde vi ut det norske flagget og satte oss godt til rette for å nyte sirkuset. For gjett om det var sirkus!

For det første var det sjukt mye folk og øltelt og suvernirer og ræl. Deretter kom alle sponsorbilene som kasta ut vannflasker, trøyer, hatter, vaskemiddel, iskrem, sjokolade, ferdigmiddag, drops, vifter osv. osv. Så kom de sveitsiske ungdomssyklistene som sykla fra grensa til mål - han ene var så sliten at han ble dytta opp hele bakken av følgebilen, og jeg hadde selvsagt ekstreme mengder sympati for ham. Og så; SÅ kom tetsgruppa! Med både Kristoff, Boasson-Hagen og en rekke av de store gutta. For en fart og for en spenning! Og neimen trodde ikke verden at Kristoff vant - så vi feira! Men Sagan trakk det lengste strået der gitt..


Når Kristoff ikke tok ansvar, så var det ikke så mye å bli igjen i Bern for, så vi strena mot stasjonen og hoppa på toget. Hvor turen gikk denne gangen får du se i neste innlegg!

Europaturné del 3: Pitstop i Basel

Etter turens første togtur hadde vi besluttet at de kommende ikke skulle være så lange. Dette var en av grunnene til at vi tok en pitstop i Basel på vei mot Bern denne fredagen. Den andre grunnen? Basel er jo en innmari fin by, og Asle hadde ikke vært der før! (Jeg var der med snuppene i november 2009 på besøk hos Torill, så det begynner jo å bli en stund siden det også.. Vi var unge og vakre da!)

Det første som møtte oss utenfor stasjonen var et kart, og som gammel orienteringsløper var jeg selvsagt mildt entusiastisk. Klarte tom å lokalisere Torills gamle krypinn - men på bildet ser det ut som om det var elva som var mest viktig.. Asle var kanskje redd for at vi ikke skulle finne den?

Jaja.. Det var nå ikke som om vi hadde en plan, så vi rusla litt på måfå i sentrum... Forbi crazy fontener og fine hus...



SykkelentusiastAsle var også mildt lykkelig når vi ruslet forbi sykehuset og så alle syklene som stod parkert der. Det ble mange gode fabler om sykkelambulanser med båre i sykkelvogn, fødende kvinner på sykkel osv. God stemning!

Stemninga var faktisk såpass god at vi glemte å følge med litt.. og da veit du.. DA;

Gjett om vi stod på ca samme sted når vi tok disse bildene ;-) Dette feiret vi selvsagt med det som må sies å være en etterlengtet slager for denne ferien; mongofie. Eller vindfie om du vil!

Legg spesielt merke til at til og med fingeren får delta. Alle skal med!

Det blei jo væla anstrengende med så mye elveentusiasme, så vi fant ut at vi måtte slappe av litt. Dermed ble det først øl langs elva og deretter litt lunsj midt oppi byen. Der nøyt vi også lokalbrygga øl etter tips fra Torill. Nam!

Etter at lunsjen var fortært var det akkurat tid til å la undertegnede vimse litt i en labyrint (Asle labba rundt), før vi måtte lokalisere stasjonen og toget mot Bern.

Stasjonsfie! Leste på Instagram'en til Tuva (som har tatt Transibirske jernbanen i sommer) at det ikke er lov å ta bilde av stasjoner i Sibir.. Det var i det minste ikke et problem i Sveits!

Det var forsåvidt ikke et problem ombord i toget heller, selv om vi ser mildt tilbakestående ut begge to. Det er kanskje ikke så langt fra sannheten?



Og dermed var vi på vei mot turens nye mål; Bern! Der drømte vi om seier til Boasson Hagen i Tour de France, rusling i en koselig gamleby og innsikt i  hvordan det kan ha seg at det ikke er Zürich som er hovedstaden i Sveits.. eller Basel... eller Geneve.. Lurer du på hvordan det gikk med historieleksene? Eller kanskje hvordan det gikk med Edvald? Eller lurer du, som fortelleren fra Brødrene Dal, på om det blir flere mongofies?

Følg med i neste utgave av Europaturné!

Europaturné del 2: Freiburg

Referatet fra årets sommerferie fortsetter. Les første del her.

Det er alltid skummelt når man har høye forventninger, for sjansen for å bli skuffa øker ofte proporsjonalt. Freiburg var kanskje den byen vi samlet sett hadde størst drømmer om - noe som kanskje høres absurd ut for den jevne mannen i gata. Men mellom oss er jo Asle og jeg både miljøpartist og fornybar nerd, og når man da vet at Freiburg har satset intensivt på å bli både grønnere og mer fornybar så sier det seg selv at nerdene gleder seg. Legg på en vakker gamleby og lokal vinproduksjon, så er det vel egentlig klart for de fleste at vi bare kunne tatt hele ferien her..

Vi ankom Freiburg relativt seint etter en jærskla lang togtur, så vi så igrunn ingenting annet enn jernbanestasjonen og hotellet vårt den kvelden. For enkelhetsskyld har vi nemlig prioritert å bo nær stasjonen de fleste steder for å slippe å drasse så masse på bagasjen. Hvordan opprettholde ro og balanse i forholdet osv osv..

Men så var det morgen, og tid for å utforske Freiburg! Vi handla med oss frokost på et bakeri på stasjonen og fant en liten vingård på vei inn i gamlebyen hvor det passet helt utmerket å nyte denne..


Jeg ønsker meg vindrueranker på dette nivået i hagen når jeg blir stor!

Nyfôra og fine var vi klar for mer sightseeing og la i vei inn i gamlebyen. Og det var så fint! Jeg mistenker at det ikke skal være fysisk mulig å forelske seg i en by, men vi er nær altså! Det var bare så utrolig mye personlighet og sjarm i gamle vegger, trange gater, søte regnvannkanaler, grønne planter.. Jeg kunne bodd her!


Gjett om "noen" var skuffa da hun ble fortalt at hun var for gammel til å kjøpe sånn båt! Hva er egentlig vitsen med å bli voksen når man aldri får lov til å gjøre det som er gøy??

Etter å ha rusla i trange gater i lengre tid, hadde vi tenkt å få oss en religiøs opplevelse. Viste seg dog dessverre at katedralen var stengt for øyeblikket.. Vi ble derfor nødt til å tenke kreativt og gikk for det nest beste; Øl på torget! Klokeste beslutningen vi tok den dagen antagelig, for i det vi satte oss ned og hadde bestilt øl så åpnet himmelen seg. Oh well - vi satt under en diger parasoll vi, så det fikk nå bare regne.. Og dermed var vi tilbake i ledelsen igjen; Været - Asle og Line: 1 - 2!

Asle var mildt entusiastik for øl - enda han fikk en bitteliten en..
Når regnværet roa seg litt, flikka vi ut den paraplyen vi hadde savnet i Kiel og bega oss ut på tur igjen. FrysepinneLine syntes dog det var kjølig nok, så første stopp ble H&M hvor det ble anskaffet kardigan og en ekstra paraply. Ingen grunn til å verken fryse eller å være overdrevent paraply-forelska!


Etter litt lunsj tok vi turen tilbake til hotellet for å bytte rom - det hadde var overbooka natta før, så vi var lovt å få det rommet vi egentlig skulle ha dagen etter. Det fikk vi også, så da var alt greit. I det vi kom inn på hotellet åpnet forsåvidt også himmelen seg igjen, så da tok vi en øl, så på været og konkluderte med at jammen var det ikke; Været - Asle og Line; 1 - 3! Tror jammen været er i ferd med å miste treffsikkerheten sin!

Det regna en god stund, men når det da ga seg ble det både sol og varmt - herlig! Vi feiret dette væromslaget med å begi oss "dypt" inn i Schwarzwald. Oversatt; Vi tok Schlossbergbahn!

Etter denne kraftanstrengelsen syntes vi selvsagt at vi hadde fortjent litt lokal hvitvin - og er det en ting som kan anbefales så er det lokal riesling og denne utsikten i sol altså!



Yours truely var kanskje mildt entusiastisk... Men det skal sies at det var en annen en som speidet etter Mats Møller Dæhli gjennom hele oppholdet.. Han har derfor begrenset mobberett!

Det begynte etterhvert å nærme seg middagstid, og ettersom restauranten her oppe var reservert til et lukket selskap, var det bare å komme seg ned til byen igjen. Ikke at det var så langt - vi brukte kanskje ti minutter på å rusle ned igjen, og da stoppet vi både for å se på minigolfbanen (Asles favorittidrett etter fotball) og for å passe oss for utforsyklister.

Ettersom vi var i Tyskland hadde vi bestemt oss for at vi skulle gå å spise skikkelig tysk mat, og dura inn på stedet vi hadde sett oss ut som hadde fått kjempekritikk på TripAdvisor (denne turens Gud). Men jammen var det ikke utleid til lukket selskap her også. Oh well! Her var det bare å søke videre - og dette brakte oss til et mikrobryggeri som serverte både svineknoker med surkål og "hjemmebrygg". Meget bra!


Dagen etter hadde vi bestemt oss for å besøke Vauban - Freiburgs mest bærekraftige bydel. Hele bydelen er bygget opp med fokus på korte avstander, gode kollektivtilbud, lavt energiforbruk, sykkel og veinett, utslippsbegrensninger og lokal tilknytning. Kjempespennende!! Bydelen har flere ganger blitt trukket frem som verdens mest vellykkede eksempel på bærekraftig byutvikling og bærekraftig utban livsstil. Som de nerdene vi er, var det mildt sagt god stemning på trikken på vei utover..

Artig for unga at Astrid Lindgren hadde fått sin egen gate!


Vi ruslet egentlig mest rundt på måfå, leste på det som fantes av informasjon og nøyt å være i en bydel hvor det er meninga at du skal gå å virre! 70 % av husstandene i Vauban lever uten bil - og har du bil må du parkere på utsiden av bydelen i store parkeringshus. Helt genialt! Med bilen ute av fokus har man også kunnet fokusere på smalere veier, kriker og kroker, snarveier.. Her kunne jeg også gjerne bodd! Og det mente jeg allerede før vi hadde tatt denne veien...

Lokalproduksjon av økologisk vin!

Vi hadde et strålende opphold i Vauban - og toppet opplevelsen med vegetarianerlunsj "i Syden" (restauranten het Süden). God inspirasjon til nye meatless-måltider til høsten!


Etter Vauban-besøket bestemte vi oss for å sjekke ut musikkfestivalen det hadde vært skrevet så mye om over alt. Denne ble arrangert ved inngangen til en naturpark hvor de hadde en rekke dyr fra rundt omkring i verden, og TripAdvisor mente bestemt at dette var noe vi burde besøke. Så vi la i vei. Først med en laaang trikketur og så til fots langs jorder og våtmark...


Når vi endelig kom frem var det dog lett verdt reiseveien!

Vi startet selvsagt opplevelsen med lokalprodusert, økologisk is! Nam! Så kikket vi på festivalprogrammet, konkluderte med at det enda var lenge til de bandene vi aldri hadde hørt om før skulle på scenen og bestemte oss for å rusle en tur i naturparken - som naturlignok var like gratis å komme inn i som festivalen. Tyskland ass!

Naturparken var egentlig veldig fin til dyrepark å være. Det var få dyr på store områder, og de hadde gode muligheter til å holde seg langt unna idiotisk publikum om de ville det. Fint!


Som bildene viser var det mildt sagt utrygt en periode, men det ble aldri noe særlig ut av det. Flink værmongo!

Tilbake på festivalområdet hadde det begynt å komme folk (jeg aner ikke hvorfor ingen av oss har tatt skikkelig bilde av dette) og det begynte å være musikk i flere av teltene. Vi som er vant med norske festivaler synes jo at det var svært fasinerende at alt - med unntak av hovedattraksjonen i det største teltet, var gratis. For et fantastisk tiltak! Det gjorde jo selvsagt at det var masse sponsorer som hadde stands rundt omkring, men da kunne vi jo blant annet øve på vår energitysk gjennom spørsmål som egentlig var rettet mot barn. Ca perfekt nivå for oss med glemt skoletysk!

Hele festivalområdet var også fullt av diverse matprodusenter som solgte masse deilig mat og øl. Vi trang knapt å se på hverandre for å beslutte at dagens middag skulle tas her! Og gjett om yours truly var happy da hun, etter mange dager med gnåling, endelig fikk øl og pretzel! :D

Vi kosa oss veldig på tysk festival - og jeg håper at både Tahiti og jazzen kopierer konseptet med skikkelige plastglass og pant på disse til neste år. Helt genialt! Og langt mindre sølete enn hull i bunnen av glasset sånn som jazzen liker..

Vi avsluttet Freiburg-eventyret på festival (eller, vi dro jo hjem til hotellet da), men bare for denne gang håper vi. Kaja drømmer om utveksling hit - og vi drømmer om å komme på besøk sånn at vi kan oppleve mer av denne spennende lille byen!

Ellers ser jeg i kommentarfeltet at fortelleren fra Brødrene Dal har dukket opp, og jeg tror at alle spørsmålene er besvart. Med unntak av mongoselfiene.. for er det slutt på mongoselfier bare fordi det kommer et innlegg uten? Bli med oss til Basel for å finne svaret på dette!

Europaturné del 1: Transportetapper sørover

Med tanke på at vi kom hjem til Kristiansund i går er dette nesten for personlig rekord å regne i bloggoppstart (unntaket er Asiaturneen hvor vi blogga underveis - henviser til dette innlegget for å vise hva Runa synes om den saken. Nå var selvsagt ikke Runa med på denne turen, men det har da ikke så mye med saken å gjøre..) etter ferien for LLV. Men det er noe med at om man skal komme i mål, så må man faktisk først komme i gang. Og dermed sparker jeg herved igang reisebrevbonanza 2016!

Som nevnt i dette innlegget var årets ferieplan av den togbaserte sorten for Asle og undertegnede, men for at sistnevnte ikke skulle gå i dørken med seriøs frustrasjon iløpet av første reisedøgn ble tog Oslo - Gøteborg - Malmø - København - Hamburg byttet ut med Kielferga, rusletur i Kiel og så tog til Hamburg hvor ruta sørover startet. Ikke at det hjalp så mye - Line er jo ikke enkel å ha med å gjøre, og er ikke driiitglad i å bli sperra inne i en blikkboks på havet heller.. MEN det er noe med lave forventninger - for Kielfergeturen ble faktisk svært så vellykket.. 



Vi startet turen på dekk - det er jo ei fantastisk utseiling fra Oslo selv om været ikke var helt på vår side. Eller, ikke helt på de som skulle bli igjen i Oslo sin side i alle fall..

Etter litt mat vedtok Aslefar, som hadde sovet dårlig etter tidenes mest ræva EM-finale kvelden før, at det var powernap tid. Vi hadde innvendig lugar som var så mørk at det ikke var vits å prøve å ta bilder innpå der (vi har jo ikke med oss fotoutstyr ala fotballfrueektemann på tur), men det var jo egentlig bare en fordel når det skulle powernappes. Eller butikkrusles og leses som jeg foretrakk. Og dermed var det plutselig definitivt på tide å ta en tur opp på observasjonsdekket for å ta en øl!


Jeg liker konseptet øl og havutsikt altså - det må jeg innrømme! Vi satt her og filosoferte over livet (les: drakk øl og snakka shit) helt til det plutselig var på tide å springe nedover i etasjene. Vi hadde nemlig fulgt Kielferge 101-reglene og booket oss middag som det aller første vi gjorde da vi kom ombord. Det var et godt valg, for i ala carte restauranten var det faktisk veldig god mat!


Vi avsluttet kvelden tilbake på observasjonsdekket hvor vi observerte hva som skjer når fedre/onkler/eldgamle homofile elskere forsøker å skaffe ungdommen alkohol på Kielferga.. Utfallet var kjeft. Mye kjeft! SkjenkebevilgningsnerdLine synes det var utmerket underholdning til en mojito!

Så sov vi litt i den mørke bula hvor motorene dura søvndyssende - jeg hadde helt glemt at jeg liker å være på båt når jeg skal sove! Og så våknet vi i Kiel! Eller - vi våknet litt før. Rakk både å spise frokost og å vimse litt på dekk før vi skulle ut å bære på bagasjen vår for første gang på ordentlig. Heldigvis skulle vi bare bære den til jernbanestasjonen, for jeg ble raskt litt bekymra for hvordan dette egentlig skulle gå... Viste seg heldigvis at jeg bare hadde stramma hoftebeltet såpass at hoftene forsøkte å hoppe ut av ledd - når jeg slakka litt gikk det helt fint. Krise avverget! (Og hofter beholdt!)

Vi hadde bestemt oss for å se litt av Kiel når vi først var der, så med bagasjen parkert og paraplyen gravd godt ned i sekken (dette blir relevant senere) la vi i vei. Og Kiel var riktig så vakker en tirsdags formiddag i juli vil jeg si!


Vi ruslet litt på måfå før vi kikket på kartet og bestemte oss for å sikte på botanisk hage. Og det var da, mens vi var litt midt utti ingenting, at himmelen åpnet seg. Vi hadde heldigvis sett tegnene og søkte tilflukt på et kunstmuseum som også hadde gratis toalett. Været - Asle & Line 0-1! Men så tok optimismen overtak og vi vedtok at nå hadde det nok gitt seg lenge nok til at vi kunne gå til akvariet like ved...


...det stemte IKKE! Vi gjemte oss derfor under et tre med jakka mi som paraply mens vi drømte om den faktiske paraplyen i sekken.. Mens vi stod under jakka der vedtok vi at hver gang det var regn på agendaen kombinert med type 14 grader, skulle vi definitivt stikke den i veska! Men det nytter jo ikke å gråte over spilt melk - så når regnet roet seg litt sprang vi alt vi kunne inn på det som må være verdens minste akvarium. Heldigvis var det akkurat stort nok til å være underholdning til regnværet ga opp, og vi kunne ta beina fatt oppover strandpromenaden i jakt på en øl.


På vei ned mot sentrum fikk vi endelig lagt turen via botanisk hage - denne var virkelig fin! På dette tidspunktet kikket vi på klokka og ble enige om at nå måtte vi spise litt. Så tilbake i sentrum fant vi en fin restaurant med uteservering midt på torget og slo oss ned. Her bestilte vi mat og så begynte ventinga... Når vi hadde ventet i 45 minutter på en salat og en burger innså vi at her var det bare å gi opp, betale for drikka og springe mot stasjonen - for vi hadde et tog å rekke. Anbefaler virkelig ikke Mango's i Kiel til noen dersom dere har tenkt å spise på inneværende dag!

Og så begynte togeventyret... I løpet av ganske nøyaktig ni timer skulle vi flytte oss ca 900 km ved hjelp av tre ulike togavganger. Heldigvis var tysk tog akkurat som forventet; på tida, komfortabelt og utstyrt med internett. Om det hadde vært utstyrt med færre høylytte folk og enda raskere gjennomsnittshastighet hadde det nesten vært optimalt. For det var jammen meg langt nok - og landskapet nedover er omtrent like spennende som det er å kjøre opp og ned i Danmark i flere dager i strekk. Det er helt flatt og bare jorder og skog. En og annen vindturbin er selvsagt stas - men etterhvert drømte jeg bare om å komme frem... Det tror jeg han her gjorde også!


Jeg har i alle fall ikke sett ham spille "bygge bro"-spillet siden..

Men så; litt etter midnatt rullet vi endelig inn i Freiburg. Og hotellet vårt lå så godt som PÅ jernbanestasjonen, og da var stemninga kjempehøy! For Freiburg hadde vi gleda oss til!

Men det blir neste innlegg! I mellomtiden kan dere kose dere med et bilde av spillnerdAsle og jegersåleiatdeteneøyetmittharlagtsegLine - for får man egentlig nok mongoselfies?

Coming up: Togferie!

Da Asle og jeg ferierte oss på vei mot Kjersti og Stians bryllup i Barcelona i fjor, toget vi på strekningen Paris - Perpignan - Barcelona (se innlegg fra turen her; Paris / Perpignan / Barcelona). Det beste med toging er jo at man reiser fra og ankommer midt i sentrum og at ventingen foregår ombord i toget - ikke i forkant av reisen som med fly. Sjøl er jeg jo allikevel mildt entusiastisk for flyturisme, men noen offer skal man gjøre for kjærligheten - og dermed skal vi toge nedover Europa og fly hjem igjen. Kompromiss peeps, look it up!

Det nærmer seg med stormskritt en uke til avreise - og Aslemann er allerede på vei med buss for tog for buss for tog på vei mot Østlandet. Sjøl skal jeg jobbe fire dager til, frustrere over pakkesituasjonen, vaske ca tre tonn med klær og muuuligens se ca seks sesonger med Gilmore Girls (takk Netflix!) før turen går til Kongsberg, jazzfestival og fine folk. Og så; mandag 11. juli legger vi ut på tur!

Turen er som følger;

11. juli: Kielferga fra Oslo til Kiel
12. juli: Tog Kiel - Hamburg - Mannheim - Freiburg
12-15. juli: Freiburg
15. juli: Tog Freiburg - Basel (lunsj her!) - Bern
15-18. juli: Bern. Hovedmålet med dette oppholdet er å ta imot en norsk etappeseier på Tour de France. Heia Norge!
18-20. juli: Udefinert stopp i Sveits
20. juli: Bernina-ekspress fra Chur i Sveits til Tirano i Italia, tog videre til Milano
20-21. juli: Milano
21. juli: Tog Milano - Venezia
21-22. juli: Venezia! Gjett om vi skal ta kleine bilder i Gondol som de turistene vi er! :D
22. juli: Tog Venezia - Trieste. Buss fra Trieste i Italia til Rovinj i Kroatia.
22-27. juli: Deilige dager i Istra-området i Kroatia.
27. juli: Fly Pula - København - Torp, og tog til Kongsberg for å feire verdens aller fineste toåring!

Jeg gleder meg MASSE til ferie - jeg må bare lande den interne diskusjonen på hvor vidt jeg skal investere i ny sekk eller om jeg skal klare meg med den jeg fikk sommeren før 7.klasse. Skal laste den med noe tungt og prøvebære litt en kveld ;-)

Er det noen som har tips til opplevelser, utflukter eller restauranter på ruten?

TBT 4 - Besøk av fine frøkner

Ei herlig lita helg i oktober fikk jeg besøk av fineste Guro, Silje og lille Linnea. Vi hadde en koselig helg hvor hovedfokuset lå på god mat, riktig krabbestilling og fine turer i nydelig vær på Solmøre. Jeg er så heldig som har dere i livet mitt! :D





Takk for ei herlig helg, jenter!
 

TBT 3 - En helg i nord

En helg i september var jeg så heldig å få tilbringe en solskinnshelg sammen med verdens fineste Runa i Narvik. Her kommer noen glimt fra en tur preget av god mat, godt selskap og flott utsikt.


Flyutsikten på vei mot Evenes



Kjempeflott tur til toppen av gondolen. Vi drømte om å rusle litt videre, men fant ut at om vi skulle ha med oss foten til Runa ned igjen var det bedre å spare denne til neste gang.

Deilig middag på en portugisisk restaurant i Narvik sentrum. Digg mat!




Rusletur i fjæra med utsikt mot den nye brua og mot fjord og fjell. Narvik er akkurat som Molde - så vakker at det er til å grine av så lenge du står med ryggen mot bebyggelsen - helt andre grunner til å grine om du snur deg ;-)

Det var ei kort, men helt herlig helg i Narvik. Jeg gleder meg til vi skal gå til Linken neste gang jeg kommer!
 

TBT 2 - Den rare høsten

Det sitter fremdeles ei klo rundt hjertet mitt som strammer til når jeg tenker tilbake på døgnene med sjokk, sorg og smerte som startet i august i fjor. Det er fremdeles så uvirkelig og urettferdig at fineste Kjersti skulle tas i fra oss så brått. Og samtidig er jeg så takknemlig for all kjærligheten som finnes når verden er på sitt aller vanskeligste.


Denne høsten dedikeres til alle de finingene som var der og holdt meg på beina når savnet var aller tyngst. Jeg er så glad i dere, alle mann!

Elsedam


Familietur til Elsedam i kjempefint vær. Det er vakkert på Knuten altså!

Grilling i Klubba

Klubba er et av mine absolutte favorittsteder i Kristiansund. En får så ro i sjela av å komme hit - enda så mange som jogger og turer og strener like i nærheten. Asle og jeg var her og grilla flere ganger på senhøsten, for når sola først er ute, må man nyte!

Valgkamp med MDG

Viktig å møte opp når mannen skal henge med MDG-fiffen! Jeg deltok derfor ivrig (som publikum) da Rasmus Hanson kom til Kristiansund ridende på den grønne bølgen. Han overnattet i representasjonsboligen (leiligheten til Asle, Asle sov her) og la igjen lapp til Asle hvor det blant annet stod; "Om du er en halvparten så god politiker som du er ølbrygger, så må dette bli bra!" Var en fornøyd kar her da ja..

Stikk ut

Det er stadig noen stikkut-poster å ta i Kristiansund. Her på Kleppen sammen med fineste Sunniva.

Trafikkmannen...

Det finnes noen baksider med å være sammen med verdens mest engasjerte mann.. som feks at turen hjem forstyrres av at han skal dokumentere parkeringsarealer og trafikk.. Heldigvis har han vett til å ta med seg mat til sutreLine, og da blir alt så meget bedre. Happy camping på parkeringsplassen til Fagmøbler!

Kommunevalget 2015


14. september var det endelig duket for kommunevalg, og etter å ha avgitt stemmer var vi på valgvake med MDG. På vei dit lærte jeg at Asle kanskje var liiiiitt spent, og at mobilen min egner seg dårlig på papparazzi-oppdrag! MEN det gikk bra for MDG som fra bystyreoppstart kunne skilte med to representanter - Ralph og Aslemann!

Kongsberghelg

Bursdagshelga til Martin ble ikke så voldsomt dokumentert - men jeg har nå i alle fall vært å lekt med Amelia, og noen ganger er det det aller viktigste man gjør en Kongsberghelg!

Hyttetur og tur til Stemshesten


I starten av oktober var vi på tur til Stemshesten og på hytta til Høgseths på Averøya sammen med fine venner. En skikkelig fin tur og masse hygge sammen med fine folk!

Risiko-nerding

Innleggets jobbfokus går til de fabelaktige risikomatrisene vi leika med på seminar i Molde i høst. Mye moro og masse jobb på en gang. Men så lenge man får dessert til lunsj er livet godt ;-)

Ny Kongsberghelg

Det beste med de tunge stundene er tilbakeblikk til de gode, gamle. Denne Kongsberghelga hadde tante og onkel bursdag, noe jeg åpenbart feiret med et TB til 1988. Fineste tanta mi! <3

Pub til pub / sundbåtcruise med Arena

Jeg tar selvsagt aldri bilder når det skjer såpass skandaløse ting som pub til pub - men Asles snapp fra tidlig på kvelden da vi forberedte til vors på sundbåten må nesten inkluderes. For artig!

Trondheimshelg





Første helgen i november var Asle og jeg på kjærestetur i Trondheim. Hovedmålet var IKEA, og det er en affære som burde vært dokumentert i seg selv. De hadde nemlig ikke det vi skulle ha - og dermed måtte vi tenke litt kreativt. Litt for kreativt skulle det vise seg, for plutselig var det bare plass til en av oss i bilen.. Woops! Oh well! Dette var den dagen da RBK vant seriegullet, så Asle meldte seg frivillig til å bli igjen for å feire mens jeg mørkekjørte og banna i verdens mest fullasta Gull på vei mot Kristiansund. Før vi kom så langt hadde vi dog en herlig helg med privat pub til pub, verdens beste frokost på Nidelven, deilig tapas på San Sebastian, øldrikking med Kristiansundsvenner på Trondheim MIkrobryggeri og, som sagt, RBK-kamp. Happy weekend!

Oslohelg

Flott novemberhelg i Oslo som blant annet inneholdt potensielt matkoma hos Astrid, reunion med Singapore-klassen og Sørengakos med fineste Pernille. Flott helg!

IKEA-montering

Etter den tidligere nevnte Trondheimsturen hadde vi litt å skru på på hjemmebane. Asle visste heldigvis råd og begynte prosessen med øl.

Snø i Kristiansund

Lite slår Kristiansund i snø. Bare synd at den alltid regner bort..

Pinnekjøttlaug

Hvert år inviterer beste Andreas til årets mest eksklusive happening; Pinnekjøttlaug. Her er det fantasisk mat, flotte folk og litt for mye alkohol i skjønn forening - og særlig bedre enn det kan det jo ikke bli. Alice og jeg laget quiz i år også - og det ble bare nesten dårlig stemning. Mao; Great sucess! Gleder meg allerede til årets utgave!

Nisseløp

Jeg kjenner få som er så driftige og kreative som Cecilia og Ingrid, så i desember var vi med å arrangerte nisseløp på deres initiativ. Alt av deltageravgifter gikk til Gode Verdier i Kristiansund, og overskuddspepperkakene gikk til de nyankomne flyktningene på Atlanten camping. Litt hjertevarme i desember der altså. Og forhåpentligvis en årlig tradisjon i Kristiansund fremover!

Og dermed var høsten 2015 over - med noen unntak som får egne TBT-innlegg.

TBT 1 - sommerøyeblikk

Det er ingen tvil om at yours truly har operert med i overkant laber bloggaktivitet de siste månedene. Og det nytter jo ikke å begynne å ta igjen for mye.. I alle fall ikke i egne innlegg! Så jeg tenkte vi skulle utnytte den muligheten som ligger i torsdager, og rett og slett kjøre en "throwback Thursday" for å ta igjen væla sånn ca. Dette var i alle fall tanken frem til jeg begynte å gå igjennom det som har skjedd siden sommern i fjor (da LLV tydeligvis pensjonerte seg) - og innså at aktiviteten i livet mitt har det i alle fall ikke vært noe å si på.. så da blir det rett og slett innlegg nr 1 av potensielt mange. Så får vi rett og slett se hvordan dette bærer i vei..

St.hans


Kristiansunderne er langt mer opptatt av St.hans enn jeg er vant med, og kunne by på et KJEMPEBÅL nede i Vågen. Asle og jeg var selvsagt på plass, og ble ikke mindre engasjert da vi oppdaget at de hadde åpent på Kaffebrenneriet hvor vafler og kaffe/te var tilgjengelig. Deilig ved bålet sammen med Vibeke!

Tahitifestivalen

Tahitifestivalen er alltid gøy - og også i fjor kom Live og Tonje oppover. Stas! Fotograferingen var det dog så som så med.. Jeg har tatt fire bilder.. ett av Gabrielle og tre av det jeg mistenker at kan være Postgirobygget? Oh well.. Det var i alle fall en bra festival, selv om vi bare fikk med oss konserter på fredagen. Det ble dog tid til andre hyggeelementer som vors hos Cecilia, reker hos meg, bursdagskake for Live og møte med alle gutta til Asle. Slettes ikke verst!

Kongsberg jazzfestival


Noen solfylte dager på Kongsberg fulle av venner, bebiskos, øl, bading, familie, musikk og, skulle det vise seg i etterkant, mine siste timer med hjertekusina mi..

Høgfjellet


Fantastisk flott tur på Høgfjellet i Tingvoll - selv om undertegnede opplevde den store flåttskrekken og fikk sine aller første flått trygt plassert på kroppen. I skrivende stund kan vi vel avkrefte dødsangsten som oppstod der..

Runas første sommerutflukt


Vesle Runa var ikke fullt tre uker da vi tok en pølsegrillings- og fisketur til Kvalvik fort. Knallfin dag for store og små!

Tall ships race

Ålesund var full av fancy seilskuter, og på en av dem var Guro. Jeg tok turen ned etter jobb og feiret sommeren med middag, crepes og selskap av verdens fineste Guro i noen timer.

Besøk av mamma og pappa

Mamma og pappa tok ei langhelg i Kristiansund, men det var ikke rekene og solnedgangen i byen oss som var hovedmålet denne gangen...


...Nei, det var Smøla med Veiholmen, vindparken og, ikke minst, Fru Guri som stod i førarsetet. Vi fikk med oss nattforestillingen av Fru Guri, og det tror jeg er noe av det flotteste jeg har opplevd. Anbefales!


Selv om det var slitsomt med all havlufta for disse innlandskrabbene, fikk vi tilbakelagt besøk på både Bautaen og Kvernberget før kartet ble rulla utover gulvet her og de satte turen hjemover igjen. Kjempekoselig besøk!

Mammahelg


Jeg tror ikke Nordmøre hadde en mer solfylt helg i fjor sommer enn den helga da Astrid kom på besøk til mamsen i Kristiansund. Vi kosa vårs verre med sol, øl og, absurd nok, en fisketur hvor fangsten ble stor nok til ei lita fiskesuppe til tre. Og man kan vel ikke be om så mye mer enn det?

Østlandshelg
8Fx1KjBXKp

Amelia ble ett år, og tante Line fikk med seg tantemys både på Kongsberg og i Hole. I Hole spiser småjintan giraffer til frokost - det visste dere kanskje ikke?

Søsterkos

Første uka i august kom Runa på besøk til Nordmøre. Den ene dagen satte vi av til å drive ekstremturisme og dekke både Atlanterhavsveien, deler av stien mot Nesaksla i Åndalsnes (litt bratt for mongofoten), Trollveggen, Trollstigen, Gudbrandsjuvet, jordbær i Valldal og svele på Vestnes-Moldeferga. En meget bra dag!

Resten av tiden ble brukt på verdifulle aktiviteter som øl, rusling i nabolagene, ensomturisme på Grip for Runa når jeg måtte jobbe litt og, selvsagt, et slag shuffleboard på Havnekontoret (tenk at de har kvittet seg med bordene! :-( )

Da uka var over og fredagen kom skulle Runa og jeg fly sammen til Oslo hvor hun skulle til Kongsberg noen dager, og jeg skulle til Oslo i utdrikningslag. Slik ble det ikke. Denne fredagen mistet vi Kjersti - og ingenting ble noensinne som før. Og da må det jo være greit å avslutte første TBT-post akkurat her..?

Fab4 i London

For ekstremt lenge siden (les: slutten av januar) var jeg på tur til London med fineste Kjersti, Live og Torill. Vi var bare bortreist i tre små dager, men det er noe med kvaliteten på dagene med disse damene. Gull rett og slett! På toppen av det hele fikk vi noen timer sammen med Ray og Kelsey som inkluderte både brunsj og en rusletur langs en kanal jeg ikke visste vi kunne følge mellom Kings Cross og Paddington. Stor stas for ungan. Her kommer noen små glimt;


1-3: Burgerlunsj på Meatliquor. Fantastisk mat etter noen timer med shopping og, om ikke champagne så i alle fall øl. Herlig!
4. Klare for en tur på byen. Også denne gangen dro vi på TigerTiger og deres Groovy Wonderland. I love it! Ble bare enda bedre når vi kunne observere det britiske kjøttmarkedet i full (med store bokstaver i FULL) blomst.
5. Posing med Ray etter en bedre brunsj på Dishoom. Fantastisk mat og strålende selskap. Etter brunsj fulgte vi vannveien fra Kings Cross tilbake til Paddington (vi bodde på Hilton Paddington). Rusleturen tok oss blant annet gjennom Camden Market og forbi boliger i milliardklassen i Regent Park. Helt vår stil mao!
6. Verdens beste fab4! Det finnes ikke ord for hvor glad jeg er i disse jentene - og jeg gleder meg allerede til neste jentetur. Men først skal det komme en liten Salvesund2 - og det blir jammen meg stas det og!

Takk for turen jenter!
 

Nyttårstur til Gdansk

2016 er jammen meg et sånt hurramegrundt år! Hva jeg mener med det? Nei.. kalender, mobil og samfunn insisterer på at det er 22. mars idag. I min verden er det ca 15. januar. Så sånn går nå dagan.. MEN man kan ikke legge ned en institusjon som LLV bare fordi verden og LLV har litt ulik tidsopplevelse. Her er det bare å legge strikketøy, flyttekaos og påskepakking til sida, lukke øynene og drømme seg tilbake til da team Astrid, team Kongsberg, team BDO og team Hamar reiste på tur til Gdansk for å feire nyttår!

Vi reiste nedover 30. desember og sjekket inn på Radisson som ligger midt i gamlebyen, vedsiden av Dlugi Targ. Ettersom vi var 11 stk på tur var vi oppdelt i team og team Kongsberg (eller team KGB som Astrid uskyldig liker å forkorte) besto av Live, Runa og meg. Vi hadde et knallfint clubroom med soverom, oppholdsrom med sovesofa og et svært bad med adskilt do. Helt ok lissom. MEN vi hadde jo ikke kommet til Gdansk for å sitte på rommet, så her var det bare å komme seg ut..

Det må være lov å si at vi var heldige med været. Absolutt behov for solbriller! Men det var kaldt! Og dermed startet nyttårsturens hovedaktivitet; øl! Vi var innom flere koselige steder - min favoritt må være Cafe Jozef K hvor de hadde bøker overalt, møbler som på ingen måte matchet og både god øl og rare drinker. Stas!

Når vi er så mange på tur, så spikrer vi ikke programmet, men lar heller folk gjøre det de vil på dagtid. På den måten blir ingen lei, og det er dermed kjempekoselig når vi samles til middag på kvelden. Første dagen spiste vi på Prologue nede langs elva etter å ha fått denne anbefalt fra alle mulige kanter - og jammen kan vi ikke anbefale den videre. Nam! Kjempegod mat, hyggelig betjening og flotte lokaler. Meget bra! Tradisjonen tro har jeg selvsagt tatt ALT for lite bilder, men Astrid har instagramma maten sin.. og det ser jo digg ut da.. ;-)

BACnOEmEeKC

Vi avsluttet kvelden med en pubcrawl fra den ene snodige baren til den neste. Flisak'76 var absolutt en opplevelse med sine spennende drinker nede i en slags bunkers. Vi traff på en gjeng lokale her som hadde en hel drøss med tips - selv om de fleste av dem omhandlet hvor vidt vi burde reise til Sopot for å bli drita på stranda på nyttårsaften. Vi takket nei til det ettersom vi hadde en snittalder nærmere 30 enn 19 på denne turen...

Dagen etter var det nyttårsaften, og vi startet dagen i verdens lengste frokostkø.. kjedelig! Heldigvis var frokosten god når vi endelig kom inn - de hadde tom ubegrenset tilgang på bacon! På dagtid var vi på sightseeing kombinert med pub til pub, for det var så kaldt at det var helt nødvendig å tine seg opp med jamne mellomrom. Gjerne på margaritas hos Pueblo som avbildet over. En del av jentene hadde ulike spaavtaler rundt omkring i byen denne dagen, men team Kongsberg var mer opptatt av å få bringebærdrinker på Holland House og øl på brygghuset Browar Piwna. Prioriteringer!

 

På Browar Piwna hadde de god pils og ellers svært interessante smakskombinasjoner. Over ser vi kirsebærøl, mojitoøl og bananøl. Oppleves på eget ansvar!

Runa, Marianne og jeg ble faktisk såpass opptatt av bananølla at vi nesten glemte å gå hjem. Men ettersom vi jo skulle ut å spise en bedre nyttårsmiddag med gjengen var det ikke annet å gjøre enn å hoppe i kjolen, hive på seg sminke og springe tilbake over torget til Piwna47.

BACoYROkeMv

Piwna47 kan virkelig anbefales dersom man liker god mat, gode drinker, god vin og god stemning. Vi satt til bords i mange timer med fordrinker, felles forretter, deilig kalkun som hovedrett, fantastisk dessert og nok vin til å igangsette seriøs vinkraftproduksjon.

Deretter fortsatte festen på hotellet hvor Live og jeg kunne briljere med vår innkjøpte sprudlevin til 5 zloty (ca 11 kr). Blant vin i den prisklassen er den nok blant de aller beste! Astrid hadde forøvrig fotosession på hotellet om noen skulle være i tvil..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da klokka slo tolv var vi ute ved elva og så på fyrverkeri sammen med resten av Gdansk. Det var et fantastisk fellesfyrverkeri, men det ble også skutt opp raketter og batterier i absolutt alle andre retninger samtidig - så det gjalt å passe seg. Heldigvis hadde vi kjøpt blinkehatter som fungerte (nesten) like godt som hjelm.


Etter de siste nyttårsrakettene var avfyrt av de aller fulleste småguttan langs elvebredden, krysset vi elva og joina nyttårsfesten på Miasto Aniolow. Her var det dansing over en lav sko frem til foten til Runa var helt nyttårskaputt. Følgelig avsluttet vi kvelden slik:

 
For å toppa heila driden var det nyttårskonsert fra Warszawa på TV. Om noen lurer på hvor alle internasjonale artister er på nyttårsaften kan vi herved bekrefte at de er i alle fall ikke i Warszawa - men en del av sangene deres ble drept sakte, men sikkert, på live TV derfra. Oh hoi!
 
Allerede dagen etter gikk turen hjemover, og vi avrundet oppholdet med en heisataxitur til flyplassen. Summa summarum er min konklusjon følgende; Gdansk var en flott by! Jeg kommer gjerne tilbake - dog fortrinnsvis en tid på året hvor det er litt lunere. Gdansk rundt nyttår fikk Kristiansund til å fremstå som en sydhavsøy! (OK, bare nesten..)
 
Tusen takk for turen går rettmessig til Live, Marianne, Helene, Silje, Ine, Tone, Elin, Guro, reiseleder, bookingekspert og sjefsfotograf Astrid og, selvsagt, til Runa som stadig lar seg taue med på storesøsters bedre eller dårligere ideer. Jeg kosa meg veldig og er definitivt åpen for ny heisatur ved neste veiskille! Og da skal jeg prøve å blogge litt tidligere så jeg faktisk husker hvor vi har vært...
 
.. og ettersom undertegnede nå har tatt påskeferie kan vi i alle fall få bekreftet at jula varer helt til påske i LLV. God påske! ;-)

Året som gikk; 2015

Tida flyr så fort om dagen, eller som Ingvild oppsummerte det så bra før idag;

Det er mao definitivt på tide å komme igang med en av de eldste tradisjonene i LLV - årsoppsummeringen!

New year 2015 wallpaper grunge effect on black.1. Hva gjorde du i 2015 som du aldri har gjort før?
2015 var et veldig blandet år. Det hadde mange bølgedaler, og den ene var dypere enn den andre. Det går dog ikke an å fokusere på bare det, så om vi skal huske de positive tingene jeg gjorde for første gang må vel vottestrikking, kjæresteferie med Asle og Teknalederskap (hahaha... verdens mest useriøse oppgave der!) nevnes. Og bikker man over i useriøsitet kan man jo også si; Oppnådde gullkort hos SAS!

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?
Dette svarte jeg ifjor:
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha store mål for 2015, men når jeg ser hvor kjekt det er ett år etterpå (når man oppdager dem igjen) så får jeg vel gamble i samme retning:
* Nå en faktureringsgrad på 75 % og selge inn minst fem prosjekter.
* Bestige minst fem nye hauger i nærområdet.
* Få til et Glasgowbesøk sammen med Runa, et NYbesøk med jentene og ett par langhelger med Asle.
* Holde på mannen!

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med fjorårsLine om at det er så gøy med mål, selv om en del av dem gikk i mål. Men for 2016 har jeg i alle fall et viktig mål, og det er å bli skikkelig samboer med Asle - ikke bare på ca-stadiet sånn som vi holder på nå. 

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
JA! :D I 2015 kan vi ønske Hallvard, Gullik, Linnea, Johannes, Runa (!) og Johanne velkomne til verden. Og sikkert en drøss til som jeg ikke har fått julekort fra og som derfor ikke teller ;-)

4. Døde noen som sto deg nær?
Min fine kusine Kjersti forlot oss så brått og så alt for tidlig i august 2015. Det er fremdeles like uvirkelig, og så ufattelig vondt - men i alt som er tungt og vondt er jeg enda mer takknemlig for min fantastiske familie og da særlig fineste tante og onkel som midt i sin egen sorg har plass til alle som hadde Kjersti så kjær. Jeg har alltid visst at vi var en unik og rar liten klan, og i år er jeg enda mer takknemlig for det! <3

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Sum a summarum ble ikke 2015 så galt med livets første USAtur (ble bare slått med 29 år av Amelia), sommerferie i Frankrike og Spania og avslutningstur til Polen.

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Enda mer tid med fine venner, fin mann, fin familie og verdens fineste lillesøster. Og kanskje en bedre bloggfrekvens.

7. Hvilke datoer i 2015 vil du aldri glemme, og hvorfor?
24. april: Da Kjersti kom springende ut av hotellet i Orlando og kasta seg rundt halsen på turistkusinene. Godt minne som hentes frem ofte nå!
1. mai: Bruras overraskelsesansikt når hun skjønte at hun skulle drikkes ut i New York
19.juni: Bryllup i Barcelona
7. august og 20. august: De tyngste merkedagene vi skal gjennomleve

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Vekta - tror 2016 bør bli et mindre kosete år!

9. Hva var din største nedtur?
Å ikke få besøkt Kristian i Glasgow før eventyret var over!

10. Har du vært syk eller skadet?
Bare i hodet, men det er helt normalt!

11. Hva var ditt beste kjøp?
Skapplass til Aslemann :-)

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Fjorårenes svar sier det så godt synes jeg: Alle som oppfører seg pent, er artige og beriker livet mitt fortjener minst en blomst eller en øl (eller begge deler). Det er så deilig å innse at uansett hvor man dukker opp i verden så finnes det fininger etablert der for å leike med deg :D

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Det har vært så mye dumt på verdens og Norges fronten i 2015 at halvparten jaggu meg hadde vært for mye det også. Jeg foreslår herved en kollektiv skjerpings! Og kanskje en ørliten daglig alarm på alle telefoner i verden hvor det står; No man is a island (not even Hugh Grant) - please behave!

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Rødvin, flybilletter, huslån og mat antar jeg...

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Bebiser, bryllup, kjærleik og fjas!

16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2015?
Hello - Adele / Read all about it - Emeli Sande

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a. Gladere eller mer nedstemt? Kanskje mer trist, men allikevel mer takknemlig for alt jeg har`?
b. Tynnere eller tykkere? Jeg har lagt på meg på magen!
c. Rikere eller fattigere? Tja.. gi meg et par hundretusen ekstra i året eller ta tilsvarende fra meg.. jeg tror jeg opprettholder status quo uansett jeg.. #brukerdetjeghar

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Sier som i fjor: Reiste spennende steder, leika med herlige venner, hang med favorittsøstern, leste mer, skrev mer, tok meg sammen oftere :P

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Ingenting! (Les: jeg skulle ønske jeg brukte mindre tid på å gjøre ingenting!)

20. Hvordan tilbrakte du julen?
Tradisjon, tradisjon, tradisjon! Familie, venner, drekkedagsnatt, ribbe, julehefter, for mye sjokkis...you name it! <3

21. Ble du forelsket i 2015?
Fortsatte med det tenk :-)

22. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Ettersm tvkanalene ikke ble aktivert før i 2016, kan jeg fortsatt komme unna med; Netflix - the binge watching drama :P

23. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg er ikke fjorten - jeg hater ikke!

24. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Jon Michelets serie En sjøens helt (bind 1-3). Gleder meg allerede til å ta fatt på bind 4! (Pappa; les fortere!)

25. Hva var årets beste musikalske opplevelse?
Svært usikker... var på alt for få konserter, men mener å huske at jazzen var gøy :P

26. Hva ønsket du deg - og fikk?
USA-tur!

27. Hva ønsket du deg - og ikke fikk?
Kjerstimor...

28. Hva var årets beste film?
Asle! Vi må gå på kino!

29. Hva gjorde du på bursdagen din?
Fikk sjukt mye ballonger på jobb, deretter deilig mat på Smia og så overraskelseskos hos Trine. Bortskjemt! <3

30. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Fab4, Runa, Asle,  verdens fineste venner, slekta, og selvsagt; mamma og pappa som jobber hardt med å skjemme meg bort tidevis.

31. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Under sterkt behov for fornyelse!

32. Hva har holdt deg i mental balanse?
At livet aldri er kjedelig lenger enn en time i slengen :)

33. Hvilken kjendis likte du best?
Russel Crowe og Pål Sverre Hagen - nam!

34. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Sykehuslokalisering, baklengssammenslåing av kommunene (gjerne det, men begynn nå for pokker i riktig retning!), baklekselivet på Nordmøre.

35. Hvem savner du?
Kusine Kjersti!

36. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Småttisene og alle nye bekjente!

37. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Sorg er litt mindre altoppslukende og brutalt om du lar de som bryr seg få lov til å hjelpe deg med å bære den!


OK, thats it! Godt nytt år, og vælkømmin inn i 2016!

The big three-o!

Idag feirer vi at det er nøyaktig 30 år siden pappa kokte egg og lagde frokost klokka tre om natta. At det er nøyaktig 30 år siden han måtte kjøre rundt alle kumlokk mellom Kolbotn og A-hus, og nøyaktig 30 år siden mamma belønnet denne innsatsen med å gi ham solide blåmerker på armen. Helt fair selvsagt, for vi feirer også at det er nøyaktig 30 år siden verdens beste mamma ble nettopp det.

Jeg har alltid tenkt at 30 år skulle være en milepæl. At jeg skulle våkne opp med en bugnende sparekonto, behov for Volvo og vovvov, og potensielt også en avlegger eller to. At jeg skulle være voksen. Sannheten er vel at jeg føler meg cirka like voksen idag som jeg gjorde for ti år siden. Om det sier mest om Line 20 år eller Line 30 år, det kan diskuteres i kommentarfeltet. Men jeg er takknemlig - for at jeg får bli 30, og for at jeg får bli 30 med så mange fantastiske folk i livet mitt.

Det blir ingen stor fest for å feire disse 30 årene. Det kjennes ikke riktig etter innholdet i denne sensommeren og høsten. Men en dag - når skyene letter, regnbygene kommer sjeldnere og hjertet er sterkere - da skal det feires. Jeg ser for meg en 32,5 års fest, eller noe annet deilig meningsløst, urundt og lite ambisiøst. Og da er dere invitert alle mann alle!

Vanligvis har jeg publisert ønskeliste i bloggen før bursdagen min. Det har jeg ikke gjort i år. Men dersom noen allikevel vil gi meg en oppmerksomhet, så er det nettopp akkurat det jeg ønsker meg; tid sammen! Tid sammen - og bilder fra den tida vi var det. Så enkelt. For er det noe jeg har lært på en ekstremt brutal måte i år - så er det at vi må verne om den tida vi får. Og at den tida er bedre om vi er sammen. Så kom på besøk, bli med på kafé, vær med å lag middag en helt random tirsdag. Gi meg tida di - det er den jeg ønsker meg!

Og med de vise ordene fra Norges ferskeste tredveåring sier jeg rett og slett; Gratulerer med dagen, gamla! Jeg gleder meg til de neste tredve åra!



Det siste barnet - John Hart

Fra baksiden av boken:

Tretten år gamle Johnny Merrimon hadde et perfekt liv: et godt hjem og kjærlige foreldre, og tvillingsøsteren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik - før den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Nå, et år senere, er Johnny ensom og alene, forlatt av alle han var blitt opplært til å stole på: Faren dro sin vei like etter at datteren ble borte, og moren har forskanset seg i en tåkeverden av alkohol, dop og mishandling. Ingen andre enn Johnny tror at Alyssa fremdeles er i live, og han bestemmer seg for å finne henne og redde familien. Så forsvinner enda en liten jente, og Johnny må oppsøke miljøer og mennesker ingen barn burde bli kjent med.


Jeg har aldri vært av de som freser gjennom en hver krimbok som gis ut - snarere tvert i mot kan man vel si ettersom jeg faktisk enda ikke har lest Jo Nesbø (uten at det har noe med saken å gjøre). Når jeg i tillegg svært sjelden leser bøker skrevet på engelsk som er oversatt til norsk, så var det mye som tilsa at jeg aldri skulle plukke opp denne boka... I september var jeg dog en tur hos min fine søster, og fikk rote i ei helt ny bokhylle. Det angrer jeg ikke på. For, som Daily Mail har skrevet i sin (oversatte) anmeldelse;

En sjelden gang i blant leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. Det siste barnet er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.

Akkurat sånn er det faktisk med denne boka. Jeg føler virkelig at jeg har vært med Johnny på alle hans opplevelser i jakten på Alyssa. I jakten på de som kjenner hennes skjebne. Og det er skrevet mange slike bøker, men denne har så mange lag. Når du har en teori, dukker det opp en ny tvist - og du må bare lese litt til og litt til og litt til..

Det går ikke an å beskrive slutten på denne boka uten å ødelegge så mye mer enn man ved starten av boka tror er mulig, så jeg sier bare; les den! Du får sikkert låne Runas kopi om du er grei :-)

Storm

Når stormen står inn fra storhavet, og vinden river og sliter i kropp og sjel...
Når regnet pisker mot regntøyet, og den ramsalte smaken på leppene kan stamme fra både sjøsprøyt og tårer...
Når mørket er så omsluttende at jeg famler på alle fire i søken etter veien tilbake på fast grunn...
Det er i disse øyeblikkene jeg forstår at du virkelig er borte. Og jeg savner deg sånn!

Ferie i tre deler: Barcelona

Les de to foregående delene her: Paris / Perpignan

OK... siste innlegg ut i denne utstrekte triologien! Selve hovedmålet med denne fine lille ferien, var Barcelona. Hvorfor akkurat Barcelona? Fordi vi endelig skulle gifte bort Kjersti til Stian! Eller, som Torill sa det så fint, få Stian offisielt inkludert i familien :-)

Asle og jeg ankom Barcelona etter en liten togtur på snaue halvannen time (kortere enn Gardermoen - Kongsberg der altså), stupte ned i et overopphetet undergrunnssystem, dukket opp at ved La Ramblas (eller ramlegata som det her hos aPoint), og fant veien til leiligheten. Denne var det intet å si på - ren, pen og helt klar for seriøs sekstimetertrening dersom noen skulle få behov for det. Det fikk vi altså ikke - behov for finfrøkner derimot, det hadde vi. Og ikke lenge etter hadde vi lokalisert finfrøken nummer 1; Live.

Sammen med Live vimset vi rett ned på den koseligste av nærbarene våre (det var flere innenfor et Line-steinkast), og slo oss på ølla. Live og Asle hadde jo litt bonding å påbegynne, så da Torill meldte sin ankomst dura jeg avsted for å finne henne mens dissa to utveksla skrekkhistorier om Line (eller no). Med Torill fant jeg også Katrine, Tor Helge, Jan Åge og lille Sandra - og vi fikk losa dem i deres leilighet, før Torill og jeg joina i baren.



Vi hadde en såå koselig kveld, med mye god øl og mange interessante samtaleemner. Men man kan ikke drikke bort summarnatta, for dagen etterpå var det jo kjempeprogram. I alle fall for Aslemann - han skulle nemlig i sitt livs første utdrikningslag. Til Stian. Som han ikke hadde møtt før. Heldigvis ble dette stor suksess, og jeg oppsummerer begivenheten slik:


Selfiekongen ass <3

Vi jentene, som ikke trang å stresse med utdrikning da dette var blitt skikkelig gjort i New York i mai (OG på Kongsberg i juni), pakket sekker og vesker, og la i vei mot bystranda. Der nede levde vi et ikke heeelt kritisk liv med drinker, sol, lesestoff, utsikt og akkurat nok vind til at vi slapp å bli for svette. Helt perfekt!



Etter noen timer i sola, ruslet vi hjemover på jakt etter tapas til sen lunsj og drinker til vors i leiligheten. Tapas fant vi i verdens søteste bakgård, og jeg sparker meg selv for at jeg ikke tok noen bilder her.. Forhåpentligvis gjorde Live eller Torill det, så er vi heldige kan det komme en oppdatering en gang i fremtiden. (Girls: Hook me up, please!)

På vei hjem fant vi både vin, sangria og plastkrus, og dermed var alt duket for vors i sekstimetersleiligheten for alle jentene - så koselig! Herfra gikk turen til Can Majo nede ved stranda, hvor vi spiste deilig sjømat, drakk alt for mye vin og generelt kosa oss verre, før vi dro bort på en klubb full av bankers i dress og kosa oss enda mer. Perfekt girls night!

Vi avsluttet kvelden med å splitte oss opp, jakte på leilighetsnøkkel, vekke brudgommen, finne igjen Asle, spise opp alt som fantes av mat i leiligheten og så late som om vi sov når Live og Astrid kom durende inn for seint til nattmat. Sorry girls!


Dagen etter var det noen som var liiiiitt slitne... så vi gikk på stranda for å forsøke å brune bort selvmedlidenheten fra gårsdagens utdrikningslag...



Det gikk så der... men han ble ikke så verst blid når han fikk burger på en strandbar til lunsj, så vi kom oss nå over denne kneika også!

Da kvelden kom, og vi hadde funnet igjen jentene, var det tid for fellestapas med hele røkla - både små og store. På tross av forsøk på å ødelegge stemningen med å servere blekksprut (kan nå melde at jeg har smakt, og kan dermed bekrefte at det ikke bare ser ut som - det smaker også viskelær), var det en utrolig koselig kveld med masse god mat!

Etter mat, ruslet vi på en takterrasse og tok en drink. Asle og jeg hadde gått forbi der tidligere på dagen, og syntes det så så koselig ut oppå der. Og det var det. Svært trivelig kveld! Men så skjedde det som ofte skjer.. bare bråkeleiligheten var igjen... så da rusla vi på bar i nabogata vi da..




Og så var det endelig fredag! Dagen vi hadde ventet på så lenge! Dagen da unge frøken Salvesen skulle bli vakre fru Salvesen Gjøsund. Ah, romantikk dere!

Men først; markedsvimsing!




Asle og jeg var ute og nøt finværet i noen timer, med frokost i på en universitetskafé, markedsrusling, kikking i smågatene, forsøk på å shoppe til Asle (oh lord!) og litt ordning av praktiske ting som hårnåler, steps og blomster til håret. Og så var det omkledningstid!

Asle syntes det ble vel mye styr med fire jenter som dura rundt i alle retninger med håndklær og kjoler og sminke og smykker og styr, så han gikk og tok seg en pils mens vi styra på. Han fikk jo nok av tid til å ta på dressen - for vi hadde en date med bruden, og dro avgårde dit med alt pikkpakket vårt for å ordne hår, drikke sprudlevin og generelt bare være ekstatiske.


Someone's getting married! :D

Etter at Katrine hadde prettyfied bruden, og alle hadde fått blomster i håret, satte vi avsted mot kirken. Hotellet hadde gjort et tappert forsøk på å booke taxier, men det dreit taxifolket i.. resultat; Lange kjoler og dresser vaset rundt i gata og praia biler. Det løste seg heldigvis greit. I alle fall om du ser bort i fra at taxisjåføren med tyngst fot på gasspedalen var brudefølgets.. De skulle jo bruke lang tid.. og måtte dermed ta seg ei øl på hjørnet. Fnis!

Og så var det dags! Kjersti har sendt oss noen bilder fra den überdyktige fotografen de leide inn, så jeg viser noen glimt (men ingen som er takkkortmateriale!)

Det var en helt fantastisk vielse - brudgommens mor hadde drevet kulissesniking og booket en solist i gave til brudeparet.. og han var så flink! Det var vellykket det, Wenche!

Etter vielsen var det tid for fotografering i klosterhagen (klosterkirke må vite), og fab'ene hadde selvsagt med sprudlevin til alle mann. Presten inkludert!



Da alle var veldokumentert, byttet Kjersti til partyskoa og tok med seg sin nye mann på tokt med fotografen. Vi andre? Nei... Du veit...




Vi hadde en overraskelse vi skulle rigge, og tok oss samtidig friheten til å kjøle oss ned i leiligheten ved hjelp av vifter, øl og cava. Livet på bryllupsfest er hardt altså!

Men man kan ikke ligge på senga hele kvelden, og ganske snart var vi på plass på hotellets takterrasse hvor det ble servert nydelig tapas, gode samtaleemner og pysjkledde Ameliaklemmer. Stor stas! Hit kom også et ferdigfotografert brudepar, og snart var vi godt plassert i festsalen for deilig treretters, taler, bildeshow, skravlings og generelt god stemning.


Akkurat passe blurry.. og akkurat passe "det eneste bildet jeg tok under middagen"

Vi avsluttet hotelloppholdet med partyparty på takterrassen, seriøs brudebukettkasting (skal legge inn noen bilder her om jeg får kloa i dem, for jeg tror det er noen blinkskudd av blant annet undertegnede) og litt hvile i foajeen..

Kvelden ble selvsagt avsluttet med nachspiel i sekstimetersleiligheten, og var ikke over før brudeparet hadde takket for seg og Live hadde kastet brudebuketten over skuldra og rett i søpla. Den perfekte avslutningen på en rett så trevlig dag!


Og dermed nærmet det seg slutten på ferien for denne gang. Lørdagen tilbragte vi i stor grad utflatet på stranda, før vi fikk for oss at vi skulle sightse litt, og hoppet på en hop on/hop off-buss. Tross alt greit å se litt mer enn strekningen leiligheten - La Ramblas - El Barri Gotic - stranda.. I alle fall for de av oss som holdt øynene oppe!

Da vi kom opp på den olympiske høyden, fant vi ut at det hadde vært perfekt med ei øl og litt utsikt, og hoppet av bussen. Og hva fant vi tvers over veien for busstoppet? Random vannpolo-turnering med ølservering. Hører jeg et "heeeyo"?! Det er vel ikke nødvendig å forklare videre forløp her...


Ølen var god, selskapet var strålende, vannpolo er fasinerende, og det var næggukke noe å si på utsikta heller!

Vi avsluttet lørdagskvelden med å "spise oss hjemover" -eller tapashopping om du vil. Meget vellykket avslutning på en finfin dag!


Søndagen var svært lite innholdsrik, og bestod i all hovedsak av flyplasser og transport, før den ble avsluttet på dette viset...



... og snipp, snapp, snute, så var ferien i tre deler ute.. Men vi sitter igjen med flotte opplevelser, gode minner med fine folk, og et flunkende nytt ektepar. Og ca tusen sånne bilder som dette, tatt på vei til nach natt til lørdagen...


Det står ikke på innsatsen i alle fall! Bonusoppgave: Hvilke to bilder er det størst forandring i?

Takk for at vi fikk delta høylytt på deres store dag, fine Kjersti og Stian! Takk for turen, godjentene (og guttene) min! Og kjære, fine Asle; Takk for at du ble med i bryllup og var med på å utbrodere denne invitasjonen til en heidundrandes ferie - jeg gleder meg allerede til neste tur!

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » August 2016
Line

Line

31, Kongsberg

Blakk globetrotter med seriøs reiselyst :P De bildene jeg ikke har tatt selv er hentet hos google om ikke annet er oppgitt. Ønsker du å kontakte meg, kan du maile meg på line_ekanger@hotmail.com

Siste kommentarer

Siste innlegg

Kategorier

Arkiv

hits